Neste gang en atomubåt havarerer eller brenner i Norvest-Russland, skal norske myndigheter slippe å lese nettaviser for å orientere seg. Norge og Russland er enige om hovedtrekkene i en revidert avtale om varsling av atomulykker.

- Vi skal varsles om enhver hendelse som kan tenkes å skape usikkerhet, sier utenriksminister Børge Brende til Nord24.no.

Han besøkte tirsdag Tromsø.

- De siste årene har vi sett flere eksempler på at dagens avtale ikke fungerer som vi ønsker, sier Brende.

Flere branner

Så sent som i januar brant en atomubåt ved verft i Arkhangelsk, og det var frykt for utslipp av radioaktivitet. Den mest dramatiske hendelsen i senere tid var da atomubåten Jekatarinaburg brant i Murmansk. Det er fortsatt motstridende opplysninger om det var kjernevåpen ombord.

Ulykker med russiske atomubåter

De siste årene har det vært flere branner og hendelser ved russiske atomdrevne fartøy.

  • I januar 2015 brant en atomubåt av Oscar-klassen ved  Zvjozdotsjka-verftet i Arkhangelsk.
  • 16. september 2013 brant atomubåten Tomsk ved et verft i Vladivostok. 15 personer ble
  • skadet.
  • 29 desember 2011 brant atomubåten Jekaterinburg ved verftet Rosljakovo utenfor Murmansk. Det skal ha vært kjernefysiske våpen om bord.
  • 12 august 2000 sank atomubåten Kursk i Barentshavet. 118 mennesker omkom.
  • 7 april 1989 sank en atomdrevet ubåt i Mike-klassen utenfor kysten av Norge etter brann, med to atomraketter ombord. 42 mennesker mistet
  • livet.

Dagens avtale om varsling er fra 1993. Norge og Russland har vidt forskjellig tolkning av hva som skal utløse varsling. Og på russisk side har det vært et stort arbeid for å få en felles forståelse av en revidert avtale mellom sivile myndigheter og forsvaret. Med gjensidig embargo og boikott, og russisk opprustning i nordområdene, skulle man tro det var en vanskelig tid for å lage felles avtaler, men Brende mener samarbeidet er bedre i nord.

- Jeg er uenig i Russlands fremtid i Ukraina, og mener de burde bidra til å få avsatt Assad i Syria. Men i saker der vi har felles interesse - som fiskeri og beredskap i nord - opplever jeg at vi jobber godt sammen.

- Gledelig

- Det er gledelig om Brende lykkes, sier fagrådgiver og atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona.

- Vi har hatt en varslingsavtale - på papiret. Men den er aldri brukt.

Bøhmer mener brannen i ubåten Jekaterinburg i desember 2011 har ført til fortgang i arbeidet.

- Her fryktet man det kunne vært atomvåpen ombord. Det var en situasjon der norske myndigheter mener de burde vært varslet.

Russland har en annen tolkning av den eksisterende avtalen.

- De tolker den slik at det er kun om utslipp har skjedd det skal varsles. Norge mener vi bør varsles ved alle ulykker eller hendelser ved atomdrevne fartøy slik at vi kan iverksette beredskap.

- Enhver hendelse

Brende kan ikke svare konkret på hva som ligger i dagens avtale. Den skal etter planen signeres under IAEAs generalforsamling i Wien 15. september.

- Vi skal varsles om enhver hendelse som kan tenkes å skape usikkerhet. Mer konkret enn det vil jeg ikke være i dag. Avtalen betyr langt større forpliktelser for dem som i dag håndterer kjernekraft.

Bøhmer sier det kan ta svært kort tid før nedfall fra en uykke når Norge.

- I Andreeva-bukta lagres brensel fra 90 russiske ubåter. Det er 40-50 kilometer fra Norge. Om vi har vind og nedbør kan utslipp være på norsk side etter bare en time. Da er det for sent om vi ikke varsles før utslippet har skjedd.

Så langt har ikke branner eller ulykker ved russiske atomdrevne ubåter og fartøy ført til betydelige utslipp.

- Det har nok vært et element av flaks.

Brende sier et viktig moment er at norske myndigheter vil få kvalitetssikret informasjon.

- Kanskje vel så viktig som tempo er kvalitetssikringen av informasjonen. Den informasjonen vi får må være riktig og inneholde nødvendige detaljer. Dette er avgjørende for oss som skal bruke informasjonen som grunnlag for beslutninger på norsk side.

LES OGSÅ: Den er 173 meter lang, kan brøyte seg gjennom tre meter tykk is og skal hjelpe Russland til å erobre Arktis