Den nordnorske pengebingen for kultur og fred og sånn

Artikkelen er over 4 år gammel

En stor del av de millionene som deles ut av Barentssekretariatet, havner i deres eget nabolag.

DEL

Til tross at det kives, så er den viktigste oppgaven til Barentssekretariatet relativ fornøyelig: Den handler rett og slett om å dele ut penger – titalls millioner kroner hvert eneste år til organisasjoner, foretak, lag og foreninger som vil samarbeide over grensa til Russland. Reglene er enkle: Søkerne skal være norske lag, virksomheter og organisasjoner, med adresse i Nord-Norge og samarbeidspartner i Russland.

LES OGSÅ: - Her oppe nytter det ikke å prate skit om fred

LES OGSÅ: Deler ut millioner: - Liten kontroll og dokumentasjon, mye tillit

LES OGSÅ: Alt for Norge – for småpenger

Store deler av midlene ender i nabolaget i Øst-Finnmark.

- Det første jeg gjorde på mandag var å dele ut en masse penger. 2,2 millioner kroner, forteller arbeidende styreleder Stig Olsen – som rettnok synes det er en veldig hyggelig jobb.

Søknader under 400.000 kroner deles ut av de ansatte under sin leder – summer over 400.000 kroner deles ut av styret.

-  Pengene deles ut på det vis at alle saksbehandlerne setter seg ned sammen med daglig leder og fordeler direkte summer under 400.000 kroner til søkere. Vi får tilbakemelding om at dette er et veldig effektivt system, med rask behandling av søknadene, sier Olsen.

Mest lokalt

Storparten av pengene deles ut i Kirkenes og Sør-Varanger – men det er faktisk ikke så mange sure miner av den grunn.

-              Vi er ikke så veldig opptatt av fylkesfordelingen. Dette er et felles nordnorsk prosjekt vi har her. Men vi vil bli flinkere til å informere befolkningen i Nordland om at de kan søke det tilbudet som finnes i Barentssekretariatet, sier fylkesrådsleder Thomas Nordvoll i Nordland. Han er også leder av representantskapet i Barentssekretariatet. Et verv som går på omgang mellom fylkeskommunene i nord.

Her er de fire største mottakerne av tilskudd og støtte fra Barentssekretariatet, sortert ut fra geografisk tilhørighet for hovedsøker. 16,5 av totalt 26,6 millioner som har blitt delt ut siden oktober 2014 har havnet i disse regionene.

I 2013 kom 18 prosent av søknadene fra Nordland, mens nesten 50 prosent var fra Finnmark. I 2012 var 14 prosent fra Nordland – mens Finnmark 47 prosent av andelen. I årsmeldingen for 2014 har en ikke delt inn søknadene etter fylke.

-  Det er nok mer naturlig å kaste et blikk over grensa om en sitter i Øst-Finnmark. Vi er et fylke med stort internasjonalt arbeid – men har i Russland jobbet mye mot Leninggrad-regionen som ligger utenfor Barentssamarbeidet. Men vi har som intensjon å øke Nordland Fylkeskommunes sin aktivitet i Murmansk og Arkhangelsk, sier lederen av representatskapet.

- Er det lett å få penger fra Barentssekretariatet?

-  Tja, 65-70 prosent av søknadene blir normalt innvilget, medgir Olsen.

Deler ut til seg selv

De fleste pengene brukes nå på kultursamarbeid – men også helse-, ungdoms-, nærings- ja, liketil journalistprosjekter blir støttet fra sekretariatets pott.

- Barentssekretariatet står også selv som søker og mottaker av prosjektpenger tildelt over Barentssekretariatets tildelingsbudsjett. Er ikke det litt inhabilt?

-              Det er iallfall en problemstilling en skal tenke på, medgir Olsen, som viser til at dette har vært prosjekter som har vært viktige, og som det var mest praktisk at Barentssekretariatet tok en organisatorisk rolle i – som for eksempel arbeidet med et IKT-kluster i regionen.

Her havnet Barentspengene 

Brorparten av pengene kommer i støtte fra Utenriksdepartementet.  Men også Kulturdepartementet og Barne- Likestillings og inkluderingsdepartementet støtter sekretariatet med en mindre pott. En liten kulturpott kommer også fra eierne altså Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner.

- Tenker dere at Barentssekretariatet er like viktig om en hadde sittet i Bodø?

-  Ja, men du hadde jo mistet den grensedimensjonen om en hadde bevegd seg så langt bort fra grensen, sier rådgiver Margrete Alnes

-   Men jeg spør fordi dette er eid av tre fylker – dere står veldig sterkt i Finnmark og spesielt i Sør-Varanger – klarer dere å holde kontakt med de andre regionene og fylkene?

- Ja, svarer rådgiverne Kim Stenersen, Heidi Andreassen, Trude Pettersen og  Margrethe Alnes i kor.

 -  Vi har mange foregangskommuner i de andre fylkene som Sortland, Mo i Rana til dels Bodø. Finnsnes – som bruker mulighetene vi gir, utdyper Kom Stenersen.

- Men det er klart at det er, og kanskje også ganske naturlig, mest er prosjektsamarbeider mellom Finnmark og Murmansk så blir det mindre og mindre jo lenger ut en kommer, sier Margrete Alnes.

Artikkeltags