Fikk regningssjokk på 3,5 millioner kroner

HAR KONTROLL: - Vi har kontroll over både utgifter og kostnader, sier Fylkestrafikk-direktør Kurt Bones.
Foto: Bengt Nielsen

HAR KONTROLL: - Vi har kontroll over både utgifter og kostnader, sier Fylkestrafikk-direktør Kurt Bones. Foto: Bengt Nielsen

Artikkelen er over 6 år gammel

Troms fylkestrafikk fikk refs for manglende oversikt over økonomien.

DEL

Manglende oversikt, mangelfulle rapporteringsrutiner, manglende intern kommunikasjon mellom økonomi og drift. Dette var noe av dommen da konsulent- og revisorselskapet PwC gjennomgikk økonomien i det fylkeskommunalt eide Troms fylkestrafikk (TFT).

Ekspertene gikk blant annet dypt inn i detaljene i 2012-regnskapet, som endte med et årsunderskudd/merforbruk på hele 40, 5 millioner kroner for trafikkselskapet.

- Spesielt for ferger har det helt fram til langt ut i 2013 kommet fakturaer på kostnader som ikke var budsjettert, og heller ikke tatt hensyn til ved siste prognose. Dette gjelder spesielt NOX/drivstoffavgift, heter det i rapporten som var ferdig i juni i fjor.

Dette gjaldt fakturaer på tilsammen 3,5 millioner kroner, som ikke var tatt hensyn til i budsjettet.

Ikke full oversikt

- Fakturaene kom fra operatørene. Dette var ting vi ikke kunne lese oss til, eller som vi ikke kunne se klart fra kontraktene. Men da vi sjekket ut dette, så viste det seg at det stemte. Dette lå i kontraktene, eller som følge av formuleringene i kontraktene. Dette var jo gamle kontrakter som vi hadde arvet, opplyser direktør Kurt Bones i Troms fylkestrafikk.

- Hvordan går dette an?

- Jeg tenker at dette er en type utfordringer man har når man etablerer et slikt foretak, der man ikke har full oversikt over kontraktene og hva de medfører. Vi hadde nytilsatte folk som kom inn i nye stillinger, som skulle følge opp kontrakter vi hadde overtatt og arvet. Da går det litt tid før man kommer opp på kompetansen, forklarer han.

Fikk billettansvar

Det fylkeskommunalt eide foretaket Troms fylkestrafikk kom i drift tidlig i 2011, som en helt ny konstruksjon for å administrere, planlegge og drifte all kollektivtrafikk i Troms.

Omtrent samtidig besluttet fylkespolitikerne en endring i formen på kontraktene med ruteselskapene/operatørene: Overgang fra nettokontrakter (der operatørene beholder billettinntektene) til bruttokontrakter (der fylkeskommunen/Troms fylkestrafikk beholder billettinntektene).

Troms fylkestrafikk fikk derfor ansvar for ruteplanlegging, anskaffelser, løpende driftsoppfølging med ruteselskapene, salg av billetter, billettmaskiner, markedsføring, ruteinformasjon; ja, selv billlettkontrollen på busser, båter og ferger.

Store minus

Det første driftsåret endte med et underskudd/merforbruk på 18, 6 millioner kroner. Året etter gikk det enda verre med underskudd på 40,5 millioner kroner. I 2013 ble det 12, 9 millioner kroner i minus. Nå ser det ut til at 2014 ender i rundt 5, 8 millioner kroner i merforbruk.

Dette skjedde til tross for at det i perioden 2011-2013 var en tildels betydelig passasjervekst på buss, hurtigbåten mellom Tromsø-Finnsnes-Harstad og på fergene. Bussene i Troms hadde for eksempel hele 773.000 flere passasjerer i 2013 enn de hadde i 2010.

Foretaket med 24 ansatte, fordelt på hovedkontoret på Finnsnes og kundesentrene i Tromsø og Harstad, har levd i storm fra dag én.

Konsulentselskapet PwC påpekte i sin rapport flere grunnleggende svakheter i Troms fylkestrafikk, som blant annet førte til at prognoser slo feil, og at avvik i forhold til budsjettet stadig økte utover i 2012.

Mangelfull kommunikasjon

- Ut fra de funn som er gjort i analysen av hvordan avviket for 2012 kunne bli så mye større enn antatt, samt prosessen med å sette opp og kvalitetssikre et budsjett for 2013, synes det klart at en av hovedårsakene til manglende oversikt i selskapet er at man ikke har hatt konsistente rapporteringsmaler og -rutiner, og at kommunikasjonen mellom økonomi og drift har vært mangelfull, heter det i rapporten.

Direktør Kurt Bones erkjenner at de ikke hadde full oversikt over ting i oppstartsperioden.

- Men på det tidspunktet da rapporten ble levert, sommeren 2013, konkluderte jo PwC med at oversikten i foretaket nå er god. Vi jobber jo kontinuerlig med å forbedre arbeidet i forhold til rapportering. Vi har fått nye verktøy i forhold til økonomistyring, sier han.

Budsjett-sprekk på 11 mill.

Bones mener at oppstartsproblemene nå er et tilbakelagt stadium.

- Men det er alltid usikre forhold i budsjettet vårt. Derfor har også styret påpekt at vi bør bevilges en reserve i budsjettet vårt, for å ta høyde for svingninger i billettinntekter og utgifter som følge av uforutsette forhold.

- I år, i 2014, skulle dere gå med et overskudd på fem millioner kroner. Men utover året har prognosene blitt forverret. Nå ser det ut til at merforbruket i år kan bli 5,8 millioner kroner, som vil være en budsjettsprekk på nær 11 millioner kroner. Er ikke dette et tegn på at dere fortsatt ikke har kontroll?

- Nei, vi har kontroll over både utgifter og kostnader. Men det er en del usikre faktorer i forhold til blant annet å beregne passasjertrafikk og billettinntekter. Det er helt umulig for et menneske å kunne treffe på krona. Derfor må vi ha en reserve på rundt ti millioner kroner i budsjettet, for å kunne dekke uforutsette forhold, sier direktør Bones.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken