Vi har analysert skattetallene. De viser store forskjeller på bydelene i Troms, og by og land.
Nord24.no har med utgangspunkt i siste ligningstall beregnet geografiske forskjeller i inntekt og formue. Vi har gjort dette ved å regne ut mediantall for de enkelte postnummer. Mens gjennomsnittstallene ofte trekkes opp av enkelte svært rike personer, eller aksjeutbytter fra selskap som gir skyhøye inntekter, viser median hva en gjennomsnittlig person faktisk har i formue, inntekt og betaler i skatt.
Nordlys har besøkt bydelene og snakket med forskere om de økende forskjellene mellom de som har mest og de som må slite for å få hverdagen til å gå opp økonomisk.
Tromsø er en delt by. For inntektene går et skille mellom øst og vest, rett over Tromsøya.
På samme måte har formuene samlet seg i enkelte bydeler.
Om vi ser på andelen med høye inntekter, er bildet det samme.
En sammenligning av gjennomsnittlig formue viser at byene skiller seg ut - sammen med mindre fiskerikommuner der strukturering av fiskeflåten har skapt mangemillionærer.
Gjennomsnittstall for formue i hele landet. Klikk på den enkelte kommunen for å få alle tall:
Hva ligningstallene forteller
Skjevfordelt formue:
Den totale beregnede formuen til vel 64.000 skattytere i Tromsø er på 40,3 milliarder kroner.
Men den er skjevt fordelt. Noen ytterst få kontrollerer storparten av verdiene:
De 67 rikeste – 0,1 prosent – har en formue på 5,4 mrd. kroner (13 prosent av totalen)
De 674 rikeste – 1 prosent – har en samlet formue på 13,7 mrd. kroner (34 prosent av totalen)
De 6736 rikeste – ti prosent – har en samlet formue på 30,3 mrd. kroner (75 prosent av totalen)
Resten – altså 90 prosent – deler cirka ti milliarder kroner – (25 prosent av totalen)
Lønn og inntekt:
Det er forskjell på lønn og inntekt:
Lønn er enkelt sagt det som står på lønnsslippen din
Inntekt er mer omfattende og innbefatter kapitalinntekter (renteinntekter og aksjeutbytte), pensjon fra folketrygden, barnetrygd, sosialhjelp, også videre.
OECD har sett på ulikhet i inntekt, mens SBB har sett på ulikhet i lønn.
Om SSB-forskerne hadde sett på inntekt i stedet for lønn, så ville forskjellen mellom gruppene i samfunnet vært enda større fordi grupper utenfor arbeidsmarkedet da bidrar til å trekke de laveste gjennomsnittsinntektene nedover, samt at personer med kapitalinntekt bidrar til å bringe personer med høye inntekter enda mer oppover.
Median og gjennomsnitt:
Vi har både sett på snittinntekter og på medianinntekt. Det samme gjelder snittformue og medianformue.
Snitt er gjennomsnitt av alle. Da kan høye inntekter gi et stort utslag. Ved bruk av median samler man alle inntektene i befolkningen og bruker den midterste som snittmål – da fjerner man de ekstreme utslagene som svært høy – eller svært lav lønn.
Enkelte høye inntekter og formuer trekker opp snittet. Det samme gjelder lave inntekter og formuer.
OM SKATTETALLENE
Skattetallene er ikke presise, men gir en indikasjon på forskjeller i samfunnet.
Derfor har vi også sammenstilt tallfunnene fra skattelistene med nasjonal og internasjonal forskning.
Skattetallene har svakheter ved at vanlig lønnsinntekt trolig er en del høyere enn det som kommer på lønnsslippen din.
Formuesberegningen er også upresis: Blant annet er det en rekke regler for verdsetting av eiendom. En enkel tommelfingerregel er at eiendomsbesittere med nedbetalte gårder som regel er rikere enn det som synes på skattetallene. Eiendommer som er heftet med gjeld kommer gjerne også ut «verre» enn realiteten.
Samtidig: Formue er ikke det samme som cash i banken, penger under hodeputa eller på visakortet – men en beregning av verdier.