Derfor skriver vi om skattetallene

Noen tjener lite, andre tjener mye. I dag offentliggjøres skattetallene for i fjor. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Noen tjener lite, andre tjener mye. I dag offentliggjøres skattetallene for i fjor. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Artikkelen er over 2 år gammel

Fredag morgen offentliggjør Nordlys og de fleste medier skattetallene for 2016. Det er det mange gode grunner til – og noen dårlige.

DEL

Først: Oppslutning og tillit til skattesystemet er essensen i et velfungerende samfunn. 

Skatt er egentlig et stort spleiselag. Dette skal både finansiere skole for barna og behandling på sykehus.

Naboen og Donald Trump

Tenk deg at du ble i tvil om den rike naboen faktisk deltar i spleiselaget og betaler sin skatt? Det samme gjelder elektrikeren med den stilige bilen, eller den mektige byråkraten, lokalpolitikeren - eller sjefen.

I svært mange land kan man ikke sjekke om hver og en betaler sin skatt – noe som også var et sentralt tema i den amerikanske valgkampen der presidentkandidat Donald Trump nektet å oppgi skatte-tall. En avsløring av at Trump ikke gir penger til veldedighet eller ikke betaler mye i skatt, kunne vært svært skadelig i valgkampen.

Hvis vi blir i tvil om at samfunnstoppene betaler sin skatt kan det igjen gi manglende tillit til systemet. Og ville du betalt skatt, eller jobbet svart, eller svindlet med trygdeytelser - hvis du visste at oppdagelsesrisikoen var minimal?

Åpenhet siden 1800-tallet

Åpenhet og transparens i et samfunn er en av hovedgrunnene til at åpenhet om skatte-tall er viktig. 

Hva ulike grupper og personer tjener - og bidrar med til fellesskapet - har vært offentlig informasjon i Norge siden 1800-tallet. Det var fra første stund et kontrollinstrument og en viktig forutsetning for at folk skal kunne ha tillit til skattesystemet. 

Og innsyn i skattetall gir også folket innsyn i hva enkelte grupper tjener – og bør gi grobunn for debatt. Er det rettferdig at for eksempel lærere skal tjene mindre enn forretningsadvokater? 

Også pressens tilgang til skattelistene, og muligheten til å drive kritisk journalistikk rundt disse, har fra myndighetenes side vært oppfattet som viktig – selv om muligheten har blitt strammet inn. Det gir en ekstra kontrollfunksjon.

Penger og makt

Penger er makt. Å skrive om skatt er også å skrive om maktforhold i et samfunn, og forskjeller mellom by og land – eller mellom kjønn.

Og det er ikke galt å tjene mye penger. Tvert imot. Ofte betyr høy inntekt også at man bidrar mer til fellesskapet enn den menige mannen i gata.

Og noen ganger ser vi at den vi trodde var «rik» står oppført med null i inntekt. Da vil vi ha en forklaring. Bak høye skattetall og inntektstall kan det også skjule seg en god historie. Det kan være en gründer som har lykkes til de grader – og som har skapt nye arbeidsplasser. Eller det kan gi innsyn i prisen for salg av en eiendom.

Umoralsk

I Norge er det høye skatter og avgifter – men skattesystemet ser samtidig ut til å fungere rimelig godt - trolig fordi det oppfattes som umoralsk å snyte på skatten. 

Skattetallene gir også et sammenligningsgrunnlag – også på personnivå. Personer med lik lønn skal også ha noenlunde lik skattebyrde. Og det gir også innsikt i mulige kjønnsforskjeller i lønn ved likt arbeid.

Og så er det ikke sånn at alle skattetall blir presentert i aviser og på nett, kun et mindre utvalg. 

Dette utvalget kunne vært både større og mindre. I Nordlys har vi valgt å redusere det betydelig de siste årene - både av kapasitetshensyn og endret regelverk.

Topplister

I stor grad er det topplister og personer som anses som relevante utfra sin stilling eller bransje. Nordlys og andre har imidlertid tilgang til hele skattelisten, men den er ikke lov å publisere samlet i søkbar form, men vi kan sjekke ved behov. 

Og de behovene oppstår gjerne når man gjør research til en sak og sammenstiller dette med annen relevant informasjon. 

Flere saker har sitt utspring i ligningstall – blant annet avsløring av korrupsjon. Ligningstall var også sentrale i den nylige storaksjonen mot nordnorske selskaper der 14 personer ble pågrepet.

Oppsummert er dette de egentlige grunnene til å skrive om skatt.

Tips til kjeltringene?

Det finnes selvsagt også mindre aktverdige grunner. Det ligger et element av snoking her, og det kan være ubehagelig nok for den det gjelder. Og publisering av skattetall på adresser KAN selvsagt tipse kjeltringer om at her ligger det muligheter – mer her er også andre offentlig tilgjengelige digitale spor vel så relevante.

Fra både politikere og «vanlige folk» kan man av og til høre at skatt kun er «underholdning», «snoking» og «grafsing i privatlivet». Det er det fritt fram til å mene – og har også elementer av sannhet i seg -  men hva den enkelte av oss betaler i skatt er samtidig en av de viktigste premissene for en åpen debatt om finansiering av velferdsstaten, skattesystem og skattettenivå. Det er denne åpenheten som til slutt gir legitimitet for skattesystemet. Politikere bør også være opptatt av at offentlige skattelister bidrar til mer tillit til hele systemet – og det kan igjen forebygge svart økonomi — og korrupsjon.

Skattelistene lyver - litt

Til slutt: Skattelistene gir IKKE et fullstendig bilde av vedkommedes økonomi. Ofte tjener man mer enn det som fremkommer som inntekt på skattelisten - på grunn av ulike fradrag, med mer. Og eier du en eller flere eiendommer er du ofte mye rikere enn det ser ut som. Og har man mye gjeld kan man også fremstå som en nullskatteyter – selv om man reelt sett har store verdier.

Så: Skattetallene er interessante og gir en indikasjon på fordeling av verdier – men det gir ikke hele bildet.

*** SLIK LESER DU SKATTE-TALLENE:

(Kilde: BA.no)

Inntekten oppført i skattelistene er ikke den samme som på lønnsslippen.

I skattelistene får du tre økonomiske opplysninger om personen du søker på: formue, inntekt og skatt.

Men det er ikke summen på naboens lønnsslipp du kan hente ut fra skattelistene. Det er nemlig den skattepliktige inntekten og formuen som fremgår av listene, i tillegg til den reelle skatteytelsen.

Det er nettoinntektene som vises i skattelistene, den såkalte «alminnelig inntekt». Den viser lønnsinntekten, kapitalinntekter, fratrukket alle fradrag, som for eksempel personfradrag, minstefradrag og lånerenter. Tallene er før skatt. Derfor har de aller fleste en høyere lønnsinntekt enn hva nettotallene viser. Størrelsen på boliglån, sivilstatus, BSU-sparing og annet vil påvirke den skattepliktige inntekten.

Tjener man for eksempel 500.000 kroner i inntekt og har en million i formue, kan man i skatteklasse 1 - som enslig person - være oppført med 418 700 kroner i inntekt i skattelistene.

Artikkeltags