Slik har Nord-Norge tapt store summer på Hurtigrute-eventyret

LYKTES IKKE: Paul Dahlø var en av de sentrale politikerne som forsøkte å beholde Hurtigruten på nordnorske hender. Det mislyktes.

LYKTES IKKE: Paul Dahlø var en av de sentrale politikerne som forsøkte å beholde Hurtigruten på nordnorske hender. Det mislyktes. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Så overtok Trygve Hegnar - og tjente en halv milliard.

DEL

- Trist for Nord-Norge at vi ikke klarte å styre dette selv, sier forsker.

I noen hektiske måneder i 2004 ba tre politiske ledere styret i Troms Kraft til å investere i TFDS.

Motivet til Ronald Rindestu, Herman Kristoffersen og Paul Dahlø var den gang å forsøke på å bevare TFDS i nordnorske hender.

Den nordnorske offentligheten spyttet gjennom flere år inn store summer for å bevare hurtigrutekonseptet og det nordnorske eierskapet.

Det gikk galt.

Én krone per aksje

Ifølge en Nordlys-reportasje fra sommeren 2008, var det offentlige Nord-Norges tap den gang på 70 millioner kroner på fire år.

Tapene fordelte seg på blant annet Troms fylkeskommune, Narvik kommune, Troms Kraft, Tromsø kommune, Narvik Energi og Sparebanken Nord-Norge.

For i samme periode som Oslo Børs hadde fordoblet seg, hadde verdien på hver enkelt hurtigruteaksje stupt.

Anslaget over tapene kom før finanskrisen og før de store emisjonene i Hurtigruten i 2008 og 2009.

Da emisjonskursen ble satt på én krone per aksje, var Hurtigruten ASA verdt like mye som nyprisen for redningsbåtene om bord på hurtigruteskipene.

Det var ikke bare det offentlige Nord-Norge som tapte penger. Mange private småsparere og mellomstore aksjeholdere kunne se at synkende aksjekurser og emisjoner fullstendig utraderte verdien av aksjepostene de satt på.

Det hele kulminerte våren 2009, da Trygve Hegnars kjøpte opp 33 prosent av Hurtigruten ASA, og overtok som styreleder.

Ukjent tapsbeløp

Hvor mye det nordnorske fellesskapet egentlig tapte på fusjonen mellom TFDS og OVDS og den påfølgende børsnoteringen, vites ikke den dag i dag.

Paul Dahlø, tidligere fylkesråd i Troms og styreleder i Troms Kraft, sier i dag til Nord24 at han kjempet for å sørge for at Hurtigruten skulle ha eierskap i Nord-Norge.

- Det var en veldig klar tanke i Nord-Norge den gang. Vi lyktes ikke. Løpet ble kjørt for flere år siden, da Trygve Hegnar kjøpte seg opp. Dette er nå et tilbakelagt stadium, sier Dahlø.

Hans håp er at Hurtigruten som konsept vil bestå, selv om selskapet havner på britiske hender, hvis oppkjøpsfondet TDR Capitals bud blir godkjent av 90 prosent av aksjonærene i Hurtigruten ASA.

- Dette ligger jo nå utenfor nordnorsk kontroll, men det er mitt inderlige håp at vi vil ha daglige avganger langs norskekysten også i årene fremover, og at oppkjøperne ikke har helt andre baktanker, sier Dahlø til Nord24.

Tjener stort

Paradokset er at mens det nordnorske fellesskapet tapte mange titalls millioner på Hurtigrute-eventyret, så har Trygve Hegnar tjent en formue.

Nord24 har regnet ut at Hegnar vil tjene 490 millioner kroner på å selge 28 prosent av sine aksjer – nærmere en halv milliard.

Regnestykket er basert på at Hegnar har kjøpt 140 millioner aksjer til en gjennomsnittsverdi på 3,5 kroner per stykk.

- Akkurat det har jeg ingen kommentar til. Men selskapet gikk med røde tall før Hegnar, og da er verdien på selskapet lav. Nå har man jo klart å snu driften, og da vil verdien øke, sier Dahlø.

- Synd for Nord-Norge

Gisle Solvoll, forskningsleder ved Handelshøgskolen i Bodø, mener det er synd for landsdelen at nordlendingene til slutt mistet grepet om kystens stolthet i 2009.

- Det er jo trist at vi ikke klarte å beholde eierskapet over en virksomhet som hadde mesteparten av sitt virke langs kysten av Nord-Norge. Men dette eierskapet ble mistet for flere år siden. At det er briter i stedet for Oslo-folk som overtar, har neppe stor betydning, sier Solvoll.

Han tror sågar at det kan gagne Hurtigruten som selskap, dersom oppkjøpet blir godkjent.

- TDR Capital virker som en seriøs og profesjonell aktør. De satser milliarder, og sier de vil satse ytterligere. Man må jo tro de har en langsiktig plan for hvordan selskapet skal klare å tjene mye penger, sier Solvoll.

Staten bestemmer

Han mener likevel at nøkkelen til hvordan Hurtigruten vil bli seende ut i fremtiden ligger hos staten ved Samferdselsdepartementet.

I avtalen mellom staten og Hurtigruten heter det at selskapets flåte skal ha daglige avganger til over 30 norske havner frem til 2019.

- Frem til da vil driften være som før. Men i 2019 må den da sittende regjeringen måtte ta en avgjørelse om man skal videreføre avtalen.  Jeg tipper at staten da vil trappe ned sitt kjøp av hurtigrute-tjenester. Det er ikke mange steder igjen i Nord-Norge som er helt avhengig av daglige ankomster og avganger med Hurtigruten, sier Solvoll.

Han legger til at det også er opp til ledelsen vilje til å utvikle selskapet videre er sentralt.

- Hvis det blir større fokus mot reiselivsproduktet, for eksempel gjennom satsning på lokale opplevelser og lokale råvarer, så vil det kunne gi større ringvirkninger langs kysten. Og det vil jo være positivt, sier han.