Nylig ble en utredning fra et utvalg om gass i Barentshavet offentliggjort og presentert i Hammerfest. Rapporten er resultat av et langt og omfattende arbeid fra 26 oljeselskap, oljedirektoratet, Statnett, Gassco og SINTEF. Kjernen i rapporten presenterer ulike funnscenarier for gasseksport fra Barentshavet. Studerer man scenariene litt nærmere ser en at alt annet enn en helt uventet borekampanje over lang tid gir rør.
Sjekk tidligere debattinnlegg på samme tema:
- "Nye Norge" er i Barentshavet
På tvers
Rapportens største verdi er at man konkluderer med at mange selskap må arbeide på tvers av lisensgrensene. Dette skyldes at enkeltfunn av gass ikke er store nok til å gi en beslutninger om rør, som gir økt verdi til alle prospekter og funn langs den nye lange rørtraséen forbi Lofoten og Vesterålen og ned til Nordsjøen.
I sør ble den første rørledningsbeslutningen gjort av Ekofisklisensen. Siden bredte nettet seg nordover fra lisens til lisens, og kom til Ormen Lange for syv år siden. Beslutningen om å verne Lofoten stoppet denne utviklingen. Dette berører alle selskap og leverandører i nord på en dramatisk negativ måte. Rapporten som foreligger nå søker å unngå at en ny isolert utbygginger av LNG i Finnmark skal få fortsette å utsette en unik industriutvikling i nordnorsk historie.
Fire av fem
Hvor mye gass vil man finne i Barentshavet og hva kan den gjøre med landsdelen?
Rapporten konkluderer med at i fire av fem tilfeller vil Norge tjene mer penger på et nytt rør enn LNG. I det femte og mest pessimistiske utfallet vil LNG kunne konkurrere med rør for enkeltselskap dersom gassen selges utenfor Europa. Dette tilfellet tar ikke hensyn til tre viktige ting:
1. Gass i Barentshavet som ikke har transportløsning i dag
2. Gass som blir funnet etter at røret er besluttet i 2017. All erfaring viser at gassletingen skyter fart først etter en slik beslutning
3. ESAS aksept av tiltakssonen som ikke ble kjent før etter rapporten.
Ikke gassleting
Faktum er at de aller fleste oljeselskapene som er aktive i Barentshavet i dag, ikke leter etter gass, men olje. Man venter på et gassrør som muliggjør både olje og gasseksport, og mange vil ha gass til Europa for å trygge leveringssikkerheten der. Som nest største letepartner i Barentshavet er North Energy nesten daglig vitne til disse diskusjonene.
Selv om rapporten fra Gassco er konservativ, utgjør den et grundigere arbeid enn noe tidligere arbeid. Viktigheten av at noe skjer så snart som mulig understrekes av at de enkelte operatørene har avgitt data som vanligvis holdes strengt hemmelig til en felles rapport.
Åpenheten er unik fordi man ser at å få gass til Europa er et fellesløft for alle selskap, Nord-Norge og Norge. Samarbeidet tvinger seg frem. Kulde, ekstrem ising, lengre avstander, mørke og mer is på havet gjør at større enheter fra havbunn til havoverflate tvinger seg frem, og medinvesteringer vil måtte gjøres av mange tilligende lisenser som trenger avtak fra innstallasjoner på havbunnen. Større enheter gir bedre lønnsomhet for ilandføring. Is forhindrer forsvarlig bøyelasting på 74 grader nord.
Et rør som eksporterer gass til Europa vil skape et langt høyere aktivitetsnivå og arbeid til tre ganger så mange mennesker i Nord-Norge enn en utbygging rundt LNG iflg. perspektivanalysen fra North Energy, der NORUT o.a. har bidratt med erfaringer fra liknende utviklinger.
Klima
Norges rolle i verden handler om energi, og dermed klima. De siste årene har vi sett to dramatisk utviklinger innenfor energi og klima. Disse er:
1. Russlands utilslørte trussel mot forsyningssikkerheten i Europa.
2. USA, som for lengst har passert ambisjonene til de som signerte Kyotoprotokollen ved å erstatte kull med skifergass som i stedet selges til Tyskland der kullet gjør at man er i ferd med å bryte Kyotoforpliktelsene.
Norge kan velge å konkurrere på pris med naboene til importørlandene Japan og Kina. Konkurrentene, Australia, Mosambique, Quatar, Indonesia o.a. har en tiendel av transportdistansen og mye mer gass enn Norge. På vår side av jorda kan Norge forsette å tjene penger og redusere utslipp gjennom å sende gass gjennom et rør til Europa hvor to tredjedeler allerede er nedbetalt.
Når er tiden inne?
Rørene i sør begynner å bli tomme i 2022. Dersom man velger å fylle på nordfra må nytt rør bygges i perioden 2020-22, besluttes i 2017 og prosjekteres i 2017-20. Man vi trolig finne mer gass etter 2017 enn før, men oljedorektoratet mener det er sannsynlig å finne nok gass før 2017.
ESA ønsker norsk gass og åpner nå for unntak som i sin tid gjorde Skrugard attraktivt. La oss få leteriggene opp i Barentshavet og endelig starte det nordnorske olje og gasseventyret. La oss gjøre hele den nordnorske kysten til en motor for resten av Norge.