Prissjokket: Raser mot salg av norsk strøm til utlandet

KRITISK: Norsk kraftforedlende industri og norske forbrukere er taperne i et marked som utelukkende belønner energiselskapene, mener Frode Alfheim, leder i Industri Energi.

KRITISK: Norsk kraftforedlende industri og norske forbrukere er taperne i et marked som utelukkende belønner energiselskapene, mener Frode Alfheim, leder i Industri Energi. Foto:

Av
DEL

NETTAVISEN: - Forbrukerne blir skadelidende og industrien svekkes, sier LO-leder.

Denne uka - med rekorddyr strøm - eksporteres 90 prosent av norsk kraft til utlandet.

Det betyr at det er en meget god uke for norske kraftprodusenter, men en dyr uke for norske forbrukere. Den norske kraftproduksjonen er rattet mot best mulig fortjeneste på vannkraften.

“ [...] produsentene har mulighet til å spare vann til de periodene de får best betalt for det”, skriver Statnett i sin forklaring til rapporten om import/eksport-situasjonen.

Og nå får de godt betalt. Onsdag var spotprisen på over en krone i Oslo og Bergen i de travleste ettermiddagstimene. Fra mandag til torsdag har kraftprodusentene eksportert ni ganger mer enn de har importert - her er grafen fra Statnett som viser forholdet mellom eksport og import.

- Veldig beklagelig

Frode Alfheim er leder for Industri Energi, LO-forbundet for ansatte innen olje-, gass- og landindustri, med over 56.000 medlemmer. Han liker utviklingen dårlig.

- Det er veldig beklagelig at et land som kan være selvforsynt med ren fornybar vannkraft, et pre for både forbruker og industrien, har en nasjonal industripolitikk som gjør at vi får disse prisene og importerer kullkraft, sier Alfheim til Nettavisen. 

Han har tidligere vært sterkt kritisk til at kraftselskapene valgte å eksportere kraft til tross for lav fyllingsgrad i vannmagasinene etter tørkesommeren i fjor.

- Magasinene ble ikke fylt opp, og dermed, når det blir kaldt, blir prisene så høye som de er. Noen tjener jo penger på det. Men forbrukerne og industrien blir skadelidende, sier Alfheim.

Frykter tapt konkurranseevne

Han frykter nå for konkurransekraften til norsk kraftforedlende industri som smelteverk og aluminiumsprodusenter.

- Mange har mye forsyning basert på spotpris. Når prisen går så høyt, må vi bruke tid sammen med politikerne og bransjen for å finne løsninger.

Frode Alfheim mener det er på tide å se på konsekvensene av det frie kraftmarkedet for forbrukere og industri:

- Vi kan ikke ha det sånn at det bare er den ene parten, energibransjen, som kommer godt ut av dette. Det er jo en stor nasjonal ressurs de forvalter, og de må ser mer til industrien og forbrukerne og ta mer samfunnsansvar.

Import gir billigere strøm

Norske produsenter styrer vannkraftprisene etter de globale kullprisene.

- Den siste prisøkningen skyldes en kombinasjon av kulde og kull. Vi ser i i siste ukes rapport at Co2-prisene har økt kraftig - og da følger strømprisene på. I tillegg er det kommet mindre vind enn spådd - dette gjør at vi importerer mindre av den billigere kraften som vi har tilgang på når det kommer kraft i markedet fra vindmøllene, sier seniorrådgiver Martin Vik i NVE.

- Så strømmen blir egentlig automatisk billigere når vi må importere kraft?

- Ja, det stemmer. Strømmen produseres billigere i utlandet. Det er prisene som avgjør om det er import eller eksport. Så når prisene er høyere i utlandet, altså fra kullkraftverkene, gir markedet signaler om eksport av vannkraft. Hvor mye kapasitet som blir kjøpt avgjøres av hvor mye kraftoverføring som er tilgjengelig.

Sist helg var det vindstille og relativt kaldt i Europa, da dras forbruket opp.

- Når det er knapphet på kapasitet i markedet, blir det mer etterspørsel etter norsk kraft, og da stiger prisene, forklarer Vik.

Artikkeltags