Jobbet 44 år i Sydvaranger: Det gjorde vondt å få SMS-en

TENNER LYS FOR SØR-VARANGER: Jostein Eliassen er på besøk hos eldstesønnen på Nannestad. FOTO: Lars Eliassen

TENNER LYS FOR SØR-VARANGER: Jostein Eliassen er på besøk hos eldstesønnen på Nannestad. FOTO: Lars Eliassen

Artikkelen er over 3 år gammel

Tre ord lød meldingen på: «Sydvaranger er konkurs». Så slo Jostein Eliassen av mobiltelefonen.

DEL

KIRKENES (iFinnmark): – Selv om det ikke kom overraskende, gjorde det vondt. Meldingen kom fra en kamerat like etter at jeg hadde satt meg ned i flysetet onsdag, forteller 78-åringen til Finnmarken.

Han er på besøk hos eldstesønnen på Nannestad like ved Gardermoen.

Årsaken til den enkle følelsen er at Eliassen eller «Dynamitt-Jostein», jobbet 44 år i det gamle selskapet.

– Jeg fulgte jo med, og håpet i det lengste på at driften kunne fortsette. Først ble det jo satt en deadline på én måned, så tre måneder. Dessverre gikk det ikke, sier han.

– Mange rammes

Han synes det er trasig at konkursen nå rammer alle de ansatte. I tillegg vet han at andre bedrifter som har hatt leveranser og oppdrag, også vil få trøbbel.

– 1500 mennesker blir direkte berørt i lokalsamfunnet. Det merkes godt, og mine tanker går til alle disse. Hele samfunnet er jo tuftet på gruvevirksomhet, sier han til avisa.

Gruveveteranen fra AS Sydvaranger har dette ønsket for framtida:

– Jeg håper på oppsving i markedet og bedre priser. Det er store ressurser som venter der nede for mange års drift. Dette må ikke bli siste vers.

Kastet hanskene

Han mener Sørvaranger-samfunnet trenger gruva. Selv varhan med i AS Sydvaranger-perioden.

Stortinget vedtok 20. juni 1996 avvikling av produksjonen, og staten trakk seg ut. AS Sydvaranger gikk ikke konkurs, men ble altså avviklet.

Jostein Eliassen husker sitt siste oppdrag 30. september 1996.

– Den dagen husker jeg for resten av livet. Det aller siste jeg gjorde var å kaste arbeidshanskene ned i gruva etter at den siste salven var sprengt. Jeg sa enda; vel blåst, Jens, forteller Eliassen.

Bakgrunnen for hilsningen til Jens, Jens Stoltenberg, var at han var næringsministeren i Ap-regjeringen som i 1996 gikk inn for avviklingen.

– Det var vemodig og trist, og selv om vi ikke gikk konkurs, kjenner jeg den samme følelsen også i dag. Trist, sier 78-åringen.

«Den siste salven»

Dagen etter at han kastet hanskene sine hadde Finnmarken oppslaget: Siste salve for «dynamitt-Jostein» Slutt på 90 års gruvehistorie.

Inne i avisen ble begivenheten viet to sider.

«Lunten Jostein har tent, bruker omlag åtte minutter fram til sprengstoffet. Siste del av lunten brenner med en fart på ufattelige syv kilometer i sekundet, før det antenner en midre TNT-ladning som i sin tur detonerer hovedladningen. Hvis alt går som det skal.

– Jostein ser på klokken:

– Nå er det bare halvminuttet igjen, sier han.

Og til fotografene som har stilt seg så nær kanten som mulig:

– Ikke stå så langt fram. Det kan komme steiner opp hit.»

Og reportasjen tirsdag 1. oktober 1996 avsluttes slik:

– Det ser meget bra ut. En god avslutning.

LES ALT OM KONKURSEN HER.

Tilbake i 2009

Det Jostein ikke ante den gang var at han skulle tilbake til gruva senere.

– Jeg ble invitert til å være med på den første salven da gruva ble gjenåpnet i 2009. Det var stor stas, sier han i dag.

Reportasjen fra 1. oktober 1996 har også en oppsummering av Bjørnevatn.

Her fortelles det at fra 1910 har blitt tatt ut tilsammen 204 millioner tonn malm og 284 millioner tonn berg fra gruvene i Bjørnevatn. Faktainformasjonen avsluttes slik:

«Hvis det skulle bygges en ny E-6 til Oslo, ville massene fra Bjørnevatn-gruvene vært nok til å lage en ti meter bred trasé – med en gjennomsnittlig fyllingshøyde på seks meter!»

Artikkeltags