De er færre ansatte, men håndterer flere busser og båter enn Troms. Og holder budsjettet.

FORETAK IKKE AKTUELT: Samferdselsråd Tove Mette Bjørkmo i Nordland ønsker seg ikke noen nordlandsvariant av Troms fylkestrafikk.
Foto: Anne Grenersen, Avisa Nordland.

FORETAK IKKE AKTUELT: Samferdselsråd Tove Mette Bjørkmo i Nordland ønsker seg ikke noen nordlandsvariant av Troms fylkestrafikk. Foto: Anne Grenersen, Avisa Nordland.

Artikkelen er over 5 år gammel

I Nordland har fylkeskommunen valgt en helt annen løsning for kollektivtrafikken

DEL

De administrerer kollektivtrafikken på "gammelmåten" i Nordland. Direkte fra fylkeskommunens egen samferdselsavdeling. Med, totalt sett, færre ansatte enn kollegene i Troms.

I Troms har fylkespolitikerne valgt å organisere dette i et eget fylkeskommunalt foretak, Troms fylkestrafikk. I Nordland har de ingen ønske om å kopiere denne modellen:

Ingen grunn til endring

- Nei, vi er ikke i nærheten av å tenke de tankene. Hvorfor skal vi lage et eget selskap, et eget foretak? Jeg ser jo problemene som Troms har, ved at man ikke får den inntjeningen man forventer. Nei, jeg ser ingen grunn til å endre på noe som går bra, sier Tove Mette Bjørkmo, fylkesråd for samferdsel i Nordland.

23 ansatte

- Vi har 23 ansatte på vår samferdselsavdeling, som administrerer de over 400 bussene og de 32 hurtigbåtene som går i rutetrafikk i Nordland, og som i tillegg har de oppgaver en fylkeskommunal samferdselsetat har, opplyser hun. Det fungerer godt, i følge henne.

I Troms drives kollektivtrafikken gjennom foretaket Troms fylkestrafikk, med hovedkontor på Finnsnes, og med totalt rundt 24 ansatte. I tillegg har fylkeskommunen egen samferdselsavdeling på fylkeshuset i Tromsø, der rundt 12 ansatte arbeider med fylkeskommunale samferdselsoppgaver.

36 ansatte

Tilsammen er det altså 36 ansatte som arbeider med fylkeskommunal kollektivtrafikk og samferdsel i Troms.

I Nordland er tallet 23.

- Men det er en liten forskjell. Statens vegvesen håndterer fergedriften for oss, det er snakk om to stillinger, opplyser Steinar Sæterdal, samferdselssjef i Nordland.

Som fagperson ser han intet behov for å gjøre som i Troms.

- Går helt utmerket

- Det går jo helt utmerket sånn som det fungerer her i Nordland i dag. Fylkesråden fungerer som en arbeidende styreleder i driften. Det har i hvert fall ikke vært noe administrativt ønske om å skille ut kollektivtrafikken i eget foretak, gjør Sæterdal klart.

Oppgavene er selvsagt ikke helt de samme i Troms og Nordland. Spesielt er det stor kontrast i omfanget av kollektivtrafikken. Nordland er et større samferdselsfylke, som gjenspeiles i omsetningstall:

900 mill. årlig

Kostnaden til buss og båtruter i Nordland ligger på drøyt 900 millioner kroner årlig. I Troms, på rundt 570 millioner kroner.

I Troms blir organiseringen av kollektivtrafikken i et eget foretak nå sterkt utfordret i en heftig politisk debatt. Flere fylkespolitikere har varslet at de vil stemme for nedleggelse av foretaket på neste fylkestingsmøte i desember.

Troms fylkestrafikk har siden starten tidlig i 2011 slitt med å holde budsjettene. Foretaket gikk ut av 2013 med et akkumulert merforbruk på totalt rundt 72 millioner kroner, opparbeidet gjennom de tre første driftsårene. Også i år har foretaket trøbbel med å holde budsjettet.

Holdt budsjettene

- I Nordland har vi holdt oss innenfor budsjett de årene jeg har vært samferdselsråd. Det har fungert godt. Vi har visst hva vi har å rutte med, og klart å holde oss innenfor rammen, opplyser samferdselsråd Tove Mette Bjørkmo.

- Hva tenker du om at Troms valgte foretaksmodellen?

- Jeg vet ikke bakgrunnen for at de valgte den, så det er vanskelig for meg å uttale meg om dette. Men jeg ville iallefall ha vurdert denne modellen på nytt, når det ikke går så bra som det burde. Noe må de jo gjøre, sier Tove Mette Bjørkmo, samferdselsråd i Nordland.

Ikke riktig å sammenligne

Kurt Bones, direktøren i Troms fylkestrafikk, mener det ikke blir riktig å trekke direkte sammenligninger mellom Troms og Nordland når det gjelder kollektivtrafikk.

Han peker blant annet på at man i Nordland har NSB som tar seg av en del av kollektivtrafikken i fylket.

- Husk at man også må ta hensyn til innkjøp av tjenester. Nordland kjøper for eksempel inn ruteopplysning eksternt, mens vi i Troms fylkestrafikk driver dette selv, påpeker han.

Han mener også at Statens vegvesen indirekte trolig bidrar en god del mer i forhold til fergedrift i Nordland enn to årsverk.

- Når man organiserer seg slik som i Nordland, så er det nok en del oppgaver som løses av andre enheter i fylkesadministrasjonen, som for eksempel fakturering og regnskap. Derfor er det ikke helt enkelt å sammenligne antall ansatte hos oss og i Nordland, mener Bones.

Lite på administrasjon

- Vår nylig gjennomførte undersøkelser viser at Troms bruker lite på administrasjon, sammenlignet med andre fylker som har organisert kollektivtrafikken som egne enheter i form av foretak eller selskaper.

-Det er naturligvis opp til våre politikere å bestemme hvordan kollektivtrafikken skal organiseres i Troms. Vi i Troms fylkestrafikk vil stå på til det beste for kollektivtrafikken, uavhengig av hvordan den organiseres, sier Kurt Bones.

Han viser til at Troms er ett av tre fylker som har organisert kollektivtrafikken i foretak, mens åtte fylker har valgt aksjeselskapsmodellen, og fem fylker har dette som en del av oppgavene i samferdselsetaten.

Artikkeltags