Her ligger Hurtigruten bare noen timer - men må betale leie for 48 timer i døgnet

Stein Lillebo, Hurtigruten.

Stein Lillebo, Hurtigruten. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Varsler søksmål mot fem nordnorske havner.

DEL

TROMSØ (Nord24.no): Passasjerene renner ut av MS "Vesterålen" ved Prostneset. Her skal den ligge i fire timer før den fortsetter nordover. Men Hurtigruten må betale for kaiplassen 24 timer i døgnet, hele året.

- Vi vet ikke hva vi betaler for, sier kommunikasjonsrådgiver Stein Lillebo.

De har nå sendt varsel om søksmål til fem nordnorske havner, etter at en halvannen år lang strid om havneavgifter fortsatt ikke er løst.  For Tromsø er kravet på 2,9 millioner kroner.

Det er havnesjefene i Bodø, Finnsnes, Risøyhamn, Stamsund og Tromsø som nå har fått millionkrav fra Hurtigruten, som vil ha tilbakebetalt det de mener er urimelige og/eller lovstridige anløpsavgifter og kaivederlag.

Regiondirektør i NHO Christan Chramer sier saken er viktig for flere enn Hurtigruten.

- Våre medlemmer trenger forutsigbare rammevilkår. Vi vet sprikende havneavgifter fører til at speditører velger løsninger som verken er logiske eller miljømessig forsvarlige. Varer som skal til Tromsø losses på Finnsnes og settes på varebil. Vi har verdens beste kyst her i nord, og er opptatt av å få flere varer over på kjøl.

Full forvirring om ny lov

Hurtigruten har fått økt sine avgifter fra 70 til nær 100 millioner etter at den nye Havne- og farvannsloven kom i 2009. De er sterkt uenige med havnene om hvordan loven skal tolkes. I fjor holdt derfor Hurtigruten tilbake flere hundre tusen i betaling.

- Dette så vi oss nødt til å gjøre fordi det var svært vanskelig å få inn dokumentasjon for hva vi betaler for. Dette er fortsatt en utfordring. Derfor er det foreløpig disse fem havnene som har fått varsel i denne omgangen.

Lillebo sier det er tilfeldig at de det er nordnorske havner som er plukket ut i denne runden. Hurtigruten har sendt begjæring om tilsyn med ytterligere 10 havner til Kystverket, og planlegger å saksøke seg kysten på langs om ikke de ikke kommer til enighet med havnene.

Betaler for 48 timer i døgnet

- Vi er litt forferdet. Dette hørte jeg ingenting om før jeg så det i avisa, sier havnesjef Arve Cruickshank i Lenvik. Der ligger Hurtigruten til kai hos en privat ekspeditør, og Lenvik havn krever kun inn anløpsavgift.

Hurtigruten tolker den nye havneloven slik at havnene ikke kan ta anløpsavgift hvis de går med overskudd, og at det ikke bare gjelder utgifter og inntekter til farleden men også om de går i overskudd på selve driften på land.  Hurtigruten anløper 33 norske havner. For de fleste utgjør de en stor del av inntektene. Selv om skipene ofte bare ligger til kai en kort stund, blir både nord- og sørgående fakturert for 24 timers bruk av kaia i tillegg til anløpsavgift.

- Det finner vi urimelig. Avgiften gjenspeiler ikke tiden vi faktisk bruker kaia, sier Lillebo.

- Kan ikke bruke arealet

Havnesjef Halvar Pettersen i Tromsø forstår argumentet.

- Men slik er nå engang regelverket. Arealet Hurtigruten bruker er ellers til liten nytte for oss. Vi kan ikke leie det ut til en fiskebåt som har tenkt å ligge natta over.

Halvar Pettersen, havnesjef i Tromsø.

Halvar Pettersen, havnesjef i Tromsø.

Halvar Pettersen.

Han ser frem til å få en rettslig avklaring.

- Da kan vi få en ende på denne saken som har versert lenge. Vi har levert Hurtigruten solid dokumentasjon. Denne viser at vi generelt tar in for lite i anløpsavgift. Kaivederlag skal reflektere kostnadene ved å bygge og vedlikeholde anlegget, og her har vi ikke tatt inntektene vi burde hatt.

- Hvorfor økte avgiftene etter at den nye havneloven kom?

- Da hentet samtidig Hurtigruten Finnmarken tilbake fra utlandet. Det ga økt tonnasje (avgiften regnes per bruttotonn red.anm). Samtidig hadde vi kostnader knyttet til Prostneset. Det reflekterer også generell prisstigning.

- Hurtigruten mener det har vært vanskelig å få ut dokumentasjon?

- Det er de facto tull. Vi har levert mer enn vi var forpliktet til å levere.

- Kan slå begge veier

Arnt-Einar Litsheim i Havneforeningen, paraplyorganisasjonen for norske havner, gir Hurtigruten rett på ett punkt:

- Havneloven er knotete formulert. Men nå har både Kystverket og departementet gitt oss medhold i vår tolkning. Vil Hurtigruten gå til søksmål må de gjerne gjøre det. Det kan også hende enkelte havner har gjort feil og tatt inn for mye. Men alt i alt kan det også ende med at Hurtigruten må betale mer.

- For mindre havner i nord er Hurtigruten nær eneste inntektskilde. Hva skjer om Hurtigruten får medhold?

- Vi mener staten har tatt høyde for å kompensere små havner i Nord-Norge gjennom hurtigruteavtalen. 

- Du mener det statlige kjøpet i Hurtigruten skal gå til drift av små havner i nord?

- Jeg kan ikke forstå støtten på noen annen måte. Skulle pengene havne hos eierne av selskapet?

Lillebo sier dette er feil.

- Dette står det ikke et ord om i avtalen. Dette er et statlig kjøp av tjenester fra Hurtigruten.

Artikkeltags