Kommunestyret i Tromsø får i dag presentert den foreløpige regningen for de nye vannledningene fra Tønsnes og Kroken til Tromsøya.

Den viser at prosjektet som opprinnelig skulle koste 43 millioner, i verste fall kan ende med at kommunen får en regning på 101,8 millioner. I tillegg kommer egne kostnader slik at totalsummen blir 112 millioner. Vann og avløp ber nå om 38,45 millioner ekstra for å dekke de påløpte kostnadene. Byrådet innstiller på at prosjektbudsjettet oppjusteres tilsvarende, men at Vann og avløp må gjennomgå faktureringen av prosjektet i detalj for å se om kostnader kan kuttes.

Ettersom Vann og avløp etter loven skal drives på selvkost, ender overskridelsene hos innbyggerne i form av økte avgifter om de ikke kan spares inn ved å kutte i budsjettene til Vann og avløp.

Store overskridelser

Nord24.no har gjennom en serie artikler avslørt store overskridelser i prosjektet. Utredningen som kommunestyret i dag skal få om saken var opprinnelig unntatt offentlighet, men ble tirsdag ettermiddag offentliggjort etter klage fra kommunestyrerepresentant Jens Ingvald Olsen.

Prosjektet har vært forfulgt av uhell. Det har ført til kraftige overskridelser av budsjettet. Kontraktssummen var opprinnelig på 33,8 millioner, men kostnadene løp tidlig løpsk i det kompliserte prosjektet. Da byrådet behandlet investeringsbudsjettet i fjor var det beregnet å koste 43 millioner.

I følge utredningen som onsdag blir presentert i kommunestyret ble rammen økt til 43 millioner kroner uten politisk behandling.

Deretter førte granatfunn og et stort undersjøisk ras til at prosjektet både ble dyrere og trakk mer ut i tid enn forventet. Granatfunnet førte til merkostnader på 2,6 millioner kroner. Raset 25 juni førte til at vannledningen fra Simavik hang fritt i vannmassene. Om denne hadde røket ville Tromsø mistet sin vannforsyning.

Pengekrangel med entreprenør

Årsaken til at undervannsraset skjedde var i følge geotekniker at store masser ble lagret i fjæra på grunn av vansker med å transportere dem ut og mangel på deponi.

I etterkant av raset har det vært en pågående tvist mellom kommunen og entreprenøren Arctic Seaworks om hvem som hadde ansvaret for å kontrollere grunnforholdene, hvorfor raset skjedde og dermed hvem som skal ta ekstrakostnadene det har ført til.

Byrådet har engasjert KomRev Nord for å gjennomgå hvordan prosjektet er håndtert i Vann og avløp. Samtidig har kommunen engasjert advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS for å gjennomgå enteprisen for å vurdere fakturagrunnlaget fra Arctic Seaworks, og om ansvaret for undervannsraset kan tillegges entreprenør eller innleide konsulenter.

Godkjente uten myndighet

Av utredningen kommunestyret i dag får presentert, går det frem at entreprenøren sendte et endringsvarsel 1. oktober.

- Det ble godkjent av Vann og avløps prosjektleder dagen etter. Det er dette endringsvarselet som er grunnlaget for faktureringen fra entreprenøren. Basert på endringsvarselet, kalkulerte entreprenøren i oktober merkostnadene til ca 14,8 millioner, fremgår det av utredningen.

Men denne godkjenningen kunne ikke prosjektlederen gjøre.

- Verken prosjektleder, avdelingsleder eller for så vidt enhetsleder har økonomisk myndighet til å godkjenne en slik merkostnad. Det er i ettertid tydelig at ingen av partene har innsett konsekvensene av endringsmeldingen.

Vann og avløp holdt tilbake 17 millioner. Entreprenøren stanset da arbeidet, og det endte med at 10 millioner ble utbetalt for å  få ferdigstilt arbeidet.

Oversikten fra 5.mai viser at entreprenøren så langt har fakturert 84,8 millioner for arbeidet. Av disse er totalt 9,4 millioner tilbakeholdt. I tillegg er det tvist om et beløp på 21,2 millioner for arbeider utført i 2015, og enkelte poster i fakturaer fra senhøsten 2014. Om Tromsø kommune skulle tape en rettstvist med Arctic Seaworks betyr det at den totale enteprisekostnaden kan ende på 101,8 millioner.