Ordfører: Si nei til oppdrett før avgift er avklart

Ordfører Ronny Grindstein (Sp) i Gratangen vil at fellesskapet skal få en større del av de verdiene som oppdrettsselskapene høster. I dag får staten brorparten av konsesjonsavgiften som selskapene betaler som en engangsavgift. Grindstein ønsker årlige og forutsigbare inntekter fra næringen, som bruker kommunens arealer for å skape verdier. Foto: Ragnar Bøifot

Ordfører Ronny Grindstein (Sp) i Gratangen vil at fellesskapet skal få en større del av de verdiene som oppdrettsselskapene høster. I dag får staten brorparten av konsesjonsavgiften som selskapene betaler som en engangsavgift. Grindstein ønsker årlige og forutsigbare inntekter fra næringen, som bruker kommunens arealer for å skape verdier. Foto: Ragnar Bøifot

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Millioninntekter i spill for kystkommunene.

DEL

Etter alle solemerker kommer det til å bli innført en arealavgift for havbruk. Det betyr at kommuner som sier ja til oppdrett blir rikelig belønnet. Like selvsagt kommer kommunepolitikere til å være mer tilbøyelig for å gi grønt lys til oppdrett, og det vil være enklere for næringen å ekspandere i de attraktive fjordene i nord.

- Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette løser seg nå, sier Karlsøy-ordfører Hanny Ditlevsen til Nord24.no.

Karlsøy er allerede vert for mange havbruksaktører, og med den nye kystoneplanen for Tromsø og Karlsøy er det mulighet for sterk vekst. Om arealavgift innføres betyr det at den fattige kommunen Karlsøy - og Tromsø kommune - kan budsjettere med hyggelige inntekter. Totalt er rundt 240 millioner i spill.

 

- Si nei

Men Gratangen-ordfører Ronny Grindstein advarer sine kolleger.

- Vi lager nå kystsoneplan og legger til rette for en stor økning i oppdrett. Det samme gjør mange andre kommuner i Troms nå, med opp til 20- og 30-dobling av volumet. Mitt spørsmål er om de som nå får konsesjoner i kommunen vil være innlemmet i en fremtidig ordning. Det er et svært viktig spørsmål.

- Anbefaler du å si nei før arealavgift er avklart?

- Ja. Det vil jeg. Dette handler om hvilke verdier vi overleverer våre barn og barnebarn. I Gratangen er vi heldige og har lokalt eierskap som gir gode inntekter. Men en konsesjon er evigvarig, og bransjen utsatt for nedgangstider. Da kan du få et oppkjøp hvor inntektene havner på Aker Brygge eller hos en rik kineser.

Ber regjeringen bidra

Karlsøy og Gratangen er med i Nettverk for fjord- og kystkommuner, som nå ber regjeringen spille på lag for å få realisert arealavgift fra havbruksnæringa til vertskommunene.

– Situasjonen i dag er at havbrukskommunene legger til rette for areal til næringen uten at det gir stabile årlige inntekter, sier styremedlem og aureordfører Ingunn Golmen til Tidens Krav.

Stortingets kommunalkomité sluttet seg i desember til prinsippet om at kommunene bør få sin del av verdiskapingen. Nå håper kystkommunene regjeringen får saken inn i revidert nasjonalbudsjett. Det er trolig stort politisk flertall for en slik ordning. Og FHL er positive. I dag er det staten som får pengene kystkommunene ønsker. For havbruksnæringen behøver det dermed ikke å bety økte kostnader om kommunene får mer av inntekten.

Are Kvistad.

- Vi er i stor grad på linje med kommunene her, sier kommunikasjonsdirektør i FHL Are Kvistad til Nord24.no.

- Det er rett og rimelig at kommuner som stiller arealer til disposisjon får mer igjen for det. Samtidig vil vi ikke ha en ekstraskatt.

FHL ønsker derfor at pengene går utenom Finansdepartementet og rett til kommunene.

- Finansdepartementet vil nok helst ha hånd om dette, og deretter dele ut penger. Men vi vil være sikker på at pengene havner hos kommunene.

Avgift etter volum?

Karlsøy-ordføreren er enig.

- Finansdepartementet har full kontroll over volumet i oppdrettsnæringen. Det er ikke noe problem å vite hvor mye som skal ut i avgift.

Helt hvordan avgiften skal innrettes er det ikke enighet om.

- Det er nok volumet laks som på et eller annet vis må avgiftsbelegges, det er her verdiene ligger sier Ditlevsen.

Kvistad er enig. Han minner om at næringen er svært konjunkturutsatt.

- Med fallende laksepriser kan mange slite.

Derfor ser FHL gjerne at avgiften følger inntjeningen.

De vil også gjerne at kommunene får pengene når staten selger konsesjoner.

- De grønne konsesjonene koster 10-20 millioner. Det er kommet et forslag fra regjeringen om at halvparten skal gå til kommunene. Vi vil at de skal få hele beløpet. Det er kamp om kystarealene nå, med småbåthavner, vindmøller og fiskeri skal ha plass. For oss ville det være en fordel om kommunene fikk betalt for oppdrett på linje med kraft.

Gratangen-ordfører Ronny Grindstein synes det er greit nok. Samtidig mener han inntektene som fulgte med de grønne konsesjonene kan ha blendet mange lokalpolitikere.

- Det ser jo bra ut å få flere millioner. Men det er et engangsbeløp. Og med oppdrettskonsesjoner som varer evig er det ikke så mye penger når du sprer det over 20 år.

Artikkeltags