Det er store verdier i den sjømaten vi fanger

Lasse Holm, Næringsforeningen i tromsøregionen og Troms Fryseterminal

Lasse Holm, Næringsforeningen i tromsøregionen og Troms Fryseterminal Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Det vil overaske mange byfolk, men Tromsø er faktisk den klart største fiskerikommunen i Troms, og en av de største i landet, skriver Lasse Holm i denne kronikken

DEL

MeningerDen fangstbaserte fiskerinæringen i Troms sysselsatte rundt 2.000 personer og bidro med 346 millioner kroner i skatt i 2015. Den sjømaten vi fanger skaper betydelige ringvirkninger for fiskerihavna Tromsø og kystsamfunnene på yttersida.

Verdiskapingen innenfor sjømatnæringen har de siste årene vært dominert av den positive utviklingen innenfor havbruk. Sterk internasjonal etterspørsel etter laks, kombinert med utflating i produksjonen her hjemme, har ført til en verdivekst sjømatnæringen ikke har sett maken til. Det har skapt en eventyrlig vekst for de havbrukselskapene som er lokalisert i Troms fylke.

Lander sjømat for 4,3 milliarder

Men det er ikke kun laksen som skaper verdier til Troms-samfunnet. En ny ringvirkningsanalyse utført av NOFIMA i Tromsø, på oppdrag fra Næringsforeningen i Tromsøregionen, viser at også de som driver innenfor den fangstbaserte delen av næringen bidrar med betydelig verdiskaping.

Analysen er gjort på tallene fra 2015, men gir et representativt bilde av dagens verdiskaping og sysselsetting.

Tallene fra NOFIMA viser at det er god lønnsomhet også innenfor den fangstbaserte fiskerinæringen. Inklusive råstoff fra utenlandske fartøy ble det i 2015 landet 352.000 tonn fisk og skalldyr i Troms. Verdien av denne sjømaten var 4,34 milliarder kroner.

Verdiskaping per fisker 1,1 millioner kroner

Verdiskapingen per fisker var i 2015 hele 1,1 millioner kroner. Det resulterte i en driftsmargin i fiskeflåten på 21 prosent og betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser og skatt til fellesskapet.

Mellom 1.000 og 1.100 personer har sitt arbeid på fiskefartøy registrert i Troms. I tillegg sysselsettes om lag like mange fiskere fra resten av landet av de fangstene som landes her. Det betydelige innslaget av fartøy fra resten av landet gir ringvirkninger fra fiskeriene i Troms langt utover fylkets grenser.

Også den fangstbaserte landindustrien tjener penger, men her er verdiskapingen noe lavere enn i flåteleddet. 800 personer er sysselsatt i foredlingsindustrien i fylket. Verdiskaping per årsverk ligger på 648.000 kroner og driftsmarginen i 2015 var på 5 prosent.

346 millioner kroner i skatt

Ved siden av de rundt 2.000 arbeidsplassene som skapes av den sjømaten vi fanger i havet, bidrar fiskerinæringen med betydelige verdier til fellesskapet.

Det totale skattebidraget fra den fangstbaserte verdikjeden var i 2015 på 346 millioner kroner. Dette inkluderer skatt fra både de ansatte og selskapene i flåten og på land.

Disse verdiene kommer som følge av at næringen forvalter fiskeressursene på en god måte og skaper verdier gjennom en matproduksjon som det er stor interesse for i Norge og utenfor landets grenser.

Tromsø største fiskerikommune i Troms

Analysen viser samtidig at det er store forskjeller på hvor i fylket den fangstbaserte aktiviteten finner sted. Tromsø er den klart største fiskerikommunen i Troms.

Tromsø kommune stod alene for 59 prosent av landingene fra norske fartøy i 2015. 71 prosent av dette råstoffet landes som fryst fisk og skalldyr til fryseterminalene ved Tromsøysundet, mens de resterende landingene av fersk fisk og skalldyr fordeler seg mellom Tromsø, Brensholmen, Sommarøy, Tromvik, Vengsøy, Løksfjord og Oldervik.

Når de utenlandske landingene langs Tromsøsundet også regnes med, stiger andelen som landes i Tromsø til 69 prosent av totalen. Dette gjør at Tromsøsundet er den fremste fiskerihavnen i fylket for norsk og internasjonal havfiskeflåte. Havnene på «yttersida», fra Nord-Troms til Sør-Senja, er avgjørende for fylkets egen kystflåte og svært viktige for kystflåten fra Vestlandet til Finnmark.

Senjaregionen lander 30 prosent av sjømaten

Senjaregionen stod i 2015 for 30 prosent av de norske landingene i fylket. Av dette var ca. 1/3 fryst råstoff som gikk til fryseterminalen i Senjahopen. 10 prosent av sjømaten ble landet i Nord-Troms, mens 1 prosent ble landet i Sør-Troms.

Det landes lite sjømat i de sørlige delene av fylket, men fylkets største fiskebåtrederi finner vi i Sør-Troms. Når sjømatnæringen skal utvikle seg videre blir det viktig å skape aktivitet innenfor den fangstbaserte verdikjeden i større deler av fylket enn i dag.

Artikkeltags