Vill vekst i havgapet - på tre år er inntektene tidoblet!

VEID OG MÅLT: Disse karene sørger for at laksen blir veid og målt.

VEID OG MÅLT: Disse karene sørger for at laksen blir veid og målt. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

De mener at norsk oppdrett kan dobles de neste årene.

DEL

Få tilgang til alt innhold på Nordlys og Nord24.no - 8 uker kun 99,-

Dønna (Nord24.no):- Jeg må flire når jeg våkner opp til nyhetene på NRK, og man diskuterer matsikkerhet. Senterpartiet bruker argumentet om at Norge ikke er selvforsynt med mat  - akkurat som at det bare handler om kjøtt, sier Per Kristian Nordøy, styreleder i LetSea as.

Merkelig nok «glemmer» man den desidert største matvareleverandøren. Den blå åkeren – havet – er langt, langt, langt større enn landbruket. Bare fra Helgeland sendes det ut 1 millioner måltider med fisk. Hver dag. Hele året. Og fra Nordland fylke er tallet 11 millioner.

- Vi kan brødfø hele den norske befolkningen, og mer til.

Selskapet LetSea (tidligere Helgeland Havbruksstasjon) - 20 år i år -forsker på hvordan denne matvareproduksjonen kan gjøres mest mulig bærekraftig.

En rar, turkis fisk

FORSØK: I 116 merder på øya Dønna testes og måles ulike fiskearter.

FORSØK: I 116 merder på øya Dønna testes og måles ulike fiskearter. Foto:

Vi er på øya Dønna på Helgeland - en frodig øy i havgapet - der man har drevet jordbruk og fiske i uminnelige tider.

Ved innngangen til havbrukssjonen på Solfjellsjøen står en kasse laks.

- Forsøksfisken kan ikke selges, så vi bruker å sette den ut slik at folk kan forsyne seg. Sykehjemmet har fått så mye at de er røde i buken, sier Johnsen.

I skjærgården - med utsikt mot fjellet Dønnamannen - dupper hele 112 forsøksmerder. Fylt med laks, ørret, torsk - og den merkelige turkise skapningen som heter rognkjeks.

Ved å optimalisere forhold i norske fjorder – basert på forskning – mener de at norsk oppdrett kan dobles i årene som kommer.

Såfremt man får kontroll på lakselus, bedrer fôr og råvarer, bruker større og mer robust smolt – samt utnytter lokalitetene bedre.

Verdens matmangel

Og det trengs. Kanskje ikke for nordmenn, men for verden. I dag produseres 95 prosent av all maten i verden på landjorda. Men det er lite dyrkbar mark igjen. Og i 2050 vil vi etter all sannsynlighet være mange milliarder flere mennesker på jordkloden enn vi er i dag, ifølge FN.

- Mesteparten av veksten i matproduksjonen må komme fra havet - og Nord-Norge vil være sentral i dette, konkluderer Nordøy, fiskeriøkonom med bakgrunn fra Fjord Seafood og fôrprodusenten Biomar.

Vill vekst

SJEF: Biologen Kristian Johnsen har vært sjef for havbruksstasjonen i 16 år.

SJEF: Biologen Kristian Johnsen har vært sjef for havbruksstasjonen i 16 år. Foto:

For daglig leder i LetSea gjennom 16 år - biologen Kristian Johnsen – er «mat til verden» grunn nok til å stå opp hver morgen.

Han leder et selskap som har hatt en helt vill vekst, godt hjulpet av laksepriser så høye at oppdretterne har råd til å kjøre helikopter i stedet for ferge.

Letsea har økt inntektene fra vel 20 millioner kroner - til godt over 200 millioner kroner. På bare tre år. De er nå Norges største forskningsstasjon. Veksten er på mer enn 800 prosent (!) - en svært potent vekstkurve.

- Og det har gått veldig bra i år også, sier fembarnsfaren, som innimellom «slagene» også har tid til både fotball og sykkelritt.

- Steike!

Veksten skyldes i stor grad satsingen på forskning i fullskala-anlegg - på størrelse med en vanlig oppdrettsmerde. I tillegg har man forsøk i kar på land, og små merder.

I fjor hadde de 36.500 forsøksdøgn. 18.500 fisk ble analysert, blant annet ved hjelp av «micro-chipper» i kjøttet.

Vi går mot en forsøksmerde for storsmolt av laks. Disse fiskene har levd under kontrollerte forhold i kar på land til de har vokst seg større en vanlig – rundt et halvt kilo. Nå har de stått fire måneder i sjøen.

- Den ser jo kjempefin ut! Nesten slakteklar allerede. Det er artig å se. Steike!

Sjefen er tydelig opprømt. Det går etter planen. Det skal nemlig satses vanvittig store summer - inntil 200 millioner kroner - på storsmolt.

- Våre forsøk viser at produksjonsprisen per kilo laks er lavere ved bruk av storsmolt. De har en utrolig tilvekst når de kommer i sjø. Da kan man utnytte lokalitetene på sjøen bedre, brakklegge i perioder og bedre utnytte tillatt produksjonsvolum.

Tester fôr

I de små forsøksmerdene er det iherdig testing av ulike fôrtyper. Landets største oppdrettere – slike som Marine Harvest, Nova Sea og andre kommer selv hit for å gjøre testene - før de går i forhandlinger og blir møtt med salgsargumenter fra fôrprodusenter som Biomar, Skretting, Polarfeed og Ewos.

Fôret utgjør 50 prosent av kostnadene for en oppdretter, og testing av fôr er en hovedinntektskilde for LetSea. Det kan være tester av fôrets fordøyelighet, tilvekst på laksen, tarmhelse. Med mer.

Ingrediensene i fiskefôret er ulike oljer - for eksempel solsikkeolje eller rapsolje. Solsikkemel, produsert i Ukraina, har vunnet terreng. I tillegg kommer maismel og hvetemel eller soyamel.

- Vi ønsker nå å gå inn i råvarekjeden. Der ser vi vekstmuligheter. Det er samtidig viktig å understreke at man ikke bruker så mye fiskemel lenger i produksjon av laks. Bruken av sild, makrell eller ansjos, er stabilt. All veksten i meltyper i fôret er fra vegetabilske kilder. Dessuten brukes nå i stor grad avskjær fra fiskeindustrien, som ellers ville blitt brent.

Den effektive laksen

Stjerneargumentet for næringen er at den vekselvarme laksen bruker svært lite energi på å omdanne mat til fiskekjøtt, mens landbaserte arter som gris, kylling og spesielt storfé bruker svært mye energi.

- Det er klasseforskjell på husdyrene. Laksen er et svært effektivt husdyr - mange ganger så effektiv som høns og gris. Dermed trenger man langt mindre fôr og langt mindre energi på å fôre opp en laks sammenlignet med andre husdyr. Det skyldes blant annet at den ikke bruker energi til å produsere knokler.

- Men er det sunt når innslaget av planter er så stort at det utgjør 80-90 prosent av fôret?

- Vegetabilsk fôr gir redusert innhold av de sunne fettsyreneEPA og DHA, men det er i det høyeste grad sunt likevel. Eksempelvis vil du få i deg ukesbehovet for disse fettsyrene med ett måltid laks av 200 gram i uka, mens du trenger du spise kollosalt mye biff - flere kilo - for å få i deg det samme.

Lusa på gangen

NAMNAM: Luesedreperen rognkjeks.

NAMNAM: Luesedreperen rognkjeks. Foto:

I nabomerden står det rognkjeks. Den turkise, treige skapningen er rene lusedreperen - og lus er for tiden næringens største problem - med en kostnad på hele 4 (!) milliarder kroner per år. Rognkjeks kan brukes forebyggende mot lus – sammen med luseskjørt - som er så finmasket at lusa ikke kommer inn i merdene.

I tillegg forsker Letsea på en mekanisk lusemaskin som – ved hjelp av sjøvann og vakum – fjerner lusa fra fisken. 120 tonn i timen kan ekspederes med 90 prosent effekt på lusa, i forsøk. Uten bruk av kjemikalier.

- Det må være miljøvennlig. Det skal ikke kunne stilles spørsmål om noe. Hvis man bruker kjemikaler, så må det i såfall renses, for å unngå utslipp i sjø, mener Johnsen.

Til sammen mener de at disse tiltakene vil sikre både vekst og bærekraft i en næring som ofte får kjeft i nettavisenes kommentarfelt.

Triploid

På andre siden av rognkjeksen - i en liten forsøksmerde - svømmer det som ser ut som en helt vanlig laks. Men øyet bedrar. Denne laksen er triploid - steril. Denne svært omstridte laksen er som en egen art å regne, og er utviklet for å unngå problemer med genblanding med villfisk, ved rømming  - men har selv hatt sine problemer i tidligere forsøk.

- Våre forsøk viser at den presterer godt i oppdrett. Men den er litt mer stresset, og slik sett mer sykdomsutsatt, men vi har stor tro på den.

(Saken fortsetter under billedserien)

En dorsk torsk?

I en av merdene sklir en «glemt» art - torsken - sakte gjennom sjøvannet. Grunnen til at torsken er glemt - vel og merke i oppdrettsøyemed - er de enorme tapene torskeoppdretten påførte næringen - under finanskrisen og den påfølgende prisdumpen da kvotene for villtorsk økte.

Men Johnsen har ikke mistet troen. Tvert imot.

- Jeg tror den vil komme tilbake for fullt.

Men en av torskene i merdene er ikke fullt så pigg. Den flyter med buken opp.

- Det er mest trolig tarmslyng, vi ser det av og til på torsken, sier driftsleder Henriette Hansen.

Fullt, fullt, fullt

Tilsutt: Veksten har vært helt formidabel for LetSea. Og den har fortsatt inneværende år. Stasjonen er faktisk tilnærmet full frem til våren 2017, og det er allerede gjort bestillinger for 2018.

- Vi har bygd, bygd og bygd gjennom 20 år. Vi har 20 mål tomt med plass til mye mer landanlegg på Dønna. Men der vi ser mest behov for vekst er nordover. Her er det kaldere temperaturer, og da må eksempelvis fôret tilpasses dette.

LES OGSÅ: En av ti laks dør i merdene

LETSEA - fakta

  • Hovedkontor er i Sandnessjøen.
  • Forskning- og utvikling innen naturvitenskap og teknikk.
  • Daglig leder er Kristian Johnsen.
  • Per Kristian Nordøy er styreleder.
  • Eiere er: Kap Nord Fond (50,41 %), Bimar as (33,34%), Ecomarin Salmon as (14,32%), Ecomarin Seafarm as (1,94%)

VEKST I NORD 2016

De nominerte bedriftene er de beste i hvert sitt fylke, rangert etter følgende kriterier:

  • Over én million kroner i omsetning.
  • Nordnorsk tilhørighet og eierskap.
  • Minst 20 prosent vekst, i både omsetning og driftsresultat, hvert år de siste 3 årene.
  • Har levert regnskap innen tidsfristen.
  • Vinneren skal, i tillegg til sterk økonomisk vekst, ha et godt produkt eller tjeneste, samt best mulighet for regional, nasjonal og eventuell internasjonal vekst.
  • Regnskapstallene tar utgangspunkt i tall fra regnskapstjenesten Proff Forvalt.
  • Vekst i Nord presenteres i samarbeid med Næringslivsdagen Nord, som er finansiert av Nordlys, Innovasjon Norge og Norinnova. Førstepremien på 150.000 kroner deles ut 22.november under Næringslivsdagen Nord.

Artikkeltags