NORD-LENANGEN (Nord24.no): - Jeg spekulerte veldig på hva den skulle hete, sier Sten Ragnar Granli.
Han peker bort på neset, ytterst i Nord-Lenangen.
- Det er Slettenberg. Navnet står ikke på kartet, men det var der jeg vokste opp.
Vi er på Hamneneset, der sjøen skjærer seg inn og danner sidefjord til Ullsfjorden. En naturlig havn siden kvenene kom hit for hundrevis av år siden.
- De flyktet fra sult i Finland. Her fant de livsgrunnlag. Det er en interessant historie.
Det er fredag. Sjøen er rolig og været bra. Men Granli har "Slettenberg" liggende til ved brygga og mannskapet er sendt hjem.
- Det er så dårlig fiske nå at vi like gjerne kan ta fri, i stedet for å jakte rundt på sjøen og brenne bunkers.
Han sjekker fangstrapporter og ringer rundt til brukene daglig. Så snart fisket tar seg opp drar de ut.
- Når vi tar fri, tar vi helt fri. Da får vi kvalitetstid med familien, fotballkamper med ungene og sånt.
Det er fordelen med å ha mannskap som alle bor i bygda.
- Ringer jeg rundt kan vi snu oss raskt og komme ut på fiske.
Eldre, men større
Granli hentet 70-fotingen "Slettenberg" fra Senja i 2014. Da het den "Senjafjord", men det går jo ikke an når den skal ha hjemmehavn i Lyngen. Det er tredje båten til Granli. Et tiår eldre enn den forrige, men med denne kunne han strukturere opp.
- Dermed økte vi inntjeninga og resultatet. Så det er jo derfor dere er her.
Omsetningen i Granli Fiskeri AS har gått fra åtte til 18 millioner i løpet av tre år. Driftsresultatet har økt fra drøyt 300.000 til 6,5 millioner.
Granli synes det er viktigere med arbeidsplasser enn imponerende regnskapstall.
- Jeg har fem mann ombord nå, med inntekter de ikke trenger å skjemmes over.
Og de har råd til å ligge i land.
- Hadde jeg sittet her og strevd med å betale gjeld kan det hende vi hadde vært ute og leitet nå.
Regnskapstallene for fiskerinæringa viser at det er gode tider. Både kvotene og prisene er gode.
På nabokaia ligger nye båter på rekke og rad. Søsterskipene "Fugløyfjord" og "Fugløyhav" har hjemmehavn her. De har gjort kollega Roger Nilsen i Nord-Lenangen fiskeriselskap til Lyngens rikeste mann på skattelistene.
Granli vurderer også å kjøpe ny båt.
- Jeg teller på fingrene. Men det er klart, et nybygg er en stor investering.
Fiskere i generasjoner
Fiskere slår sammen kvoter fra flere båter og flytter dem over på en båt. Det frigjør kapital til å vokse. Samtidig har prisen på inngangsbilletten til å eie sin egen fiskebåt blitt svært høy. Granli har delte meninger om saken.
- Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av strukturering. Det gjør det vanskelig for yngre fiskere å komme seg inn i yrket. Samtidig er det ikke umulig hvis de er villige til å jobbe og starter med en liten båt. Nå har jo vi fått mulighet til å hente denne båten. Det gir jobb til fem mann i bygda.
Men Granli vet at det går opp og ned i fiskeriene. Han har lært seg at det gjelder å legge opp egenkapital i gode tider.
Granli kommer fra generasjoner med fiskere. Faren drev rekefiske.
- Det var ikke dataspill den gangen. Så jeg hadde fritidsproblemer, og maste hele tiden om å få være med på havet.
Ekstra stas var det da han fikk være med til i Torghuken i Tromsø for å selge ferske reker. En natt fikk verken han eller kompisen på nabobåten sove. Skrålende tromsøværinger var på vei hjem fra byen, og lurte på om de hadde reker.
- Det hadde vi jo, så vi åpnet salg, midt på natta.
Det tok en time før politiet stoppet butikken. Da lå rekeskall strødd utover Stortorget.
- Og vi hadde tjent gode penger.
Våren 1983 gikk han rett fra ungdomsskolen til fiske i Barentshavet.
- Det var opp i Barentshavet i en trebåt. Fire mann på en lugar, med en ovn som stod og sotet. Og jeg hadde sjøverk. Jeg lengter ikke tilbake.
Men pengene var gode også den gang.
- Jeg var som unge folk flest, og investerte dem nok ikke så fornuftig som jeg burde. Jeg har tenkt på hva jeg kunne fått til om jeg hadde gjort andre valg.
Reke falt i fisk
Det var rekefisket som ga livsgrunnlag og velstand i bygda. Det var 30-40 båter, mottak og fabrikk. Men Uniprawns brant seg på Skjervøy, solgte i Nord-Lenangen og driften ble lagt ned. Dermed forsvant industrien som hadde vært ryggraden for samfunnet. I dag holder bare Lyngen reker på Lenangsøyra stand, men også der er leveransene nedadgående.
- Det var jo reka vi holdt på med her. Så vi måtte omstille oss.
Én etter én har konkurrentene forsvunnet, men Bjørn Arild tror hjørnesteinsbedriften vil overleve
Over oss tårner Russelvfjellet og Storgalten, som trekker skiturister fra hele verden. Lenger inn er et nytt turistanlegg under oppføring.
- Det er bra de satser. Men vi kan jo ikke bare ha hytter her.
På land har han ført opp et stort lagerbygg.
- Jeg trodde jeg bygget for stort. Men jeg fyller det fort opp.
Her har han stablet en full linje med krabbeteiner. Han var rask på labben da det ble åpnet for fangst av kongekrabbe. De fikk en god sesong på fritt fiske, så var det over. Men han beholder teinene.
- Hvis det er meningen at vi skal stoppe krabba ved Magerøya må vi fiske mer.
Granli er stadig på jakt etter nye muligheter. Han deltok i prøvefiske etter raudåte, som Fiskeridirektoratet i vår anbefalte for kommersielt fiske. Det har han stor tro på. Og om det blir ny båt vil han ha den rigget for levendefangst.
- Det beste hadde jo vært om vi kunne få i gang noe her. Jeg pusler litt med tanken på levendefangst og torskehotell.
I dag har de ikke fiskemottak. "Slettenberg" leverer i Vannvåg.
- Vi kan ikke bare ha hytter
Folketallet har gått ned, men er i ferd med å stabilisere seg. På nabokaiene ligger nye, store fiskefartøy. En driftig elektriker satser på mekanisk verksted for å serve dem og oppdrettsflåten i regionen.
- Jeg har tro på at dette fortsatt blir et levende sted. Vi kan ikke bare være hytteparadis. Og alle kan ikke bo i byer.
Granli viser oss rundt på "Slettenberg". Et imponerende maskinrom med ekstra motororer til baugpropellene. Under dekk tas fangsten ned, bløgges og sendes ned i en tank for å ta den til land rund.
- Der er det moderne sløyelinjer. Da er det ikke diskusjon om hvor mye vi har fisket. Samtidig gir det mindre belastning på mannskapet. De kan stå lengre i yrket.
"Slettenberg" er fra 1988. Men standarden er milevis fra da Granli startet i yrket.
- Ingen har klaget.
På veggen henger Miss September. Han peker på flatskjermen i messa.
- Før fikk vi knapt med oss nyhetene på mellombølge. Nå har vi internett, parabol og kan se TV når vi ligger ved Bjørnøya.
Granli har tre sønner i skolealder. Hadde de spurt ham for 10 år siden innrømmer han at han ville frarådet dem å bli fiskere.
- Det var små inntekter. Og vi ble mistenkeliggjort overalt. Det var akkurat som vi var kriminell inntil vi selv klarte å bevise det motsatte.
- Og i dag?
- Nå håper jeg bare i alle fall en av dem vil drive dette videre.