Konkursen ble starten på et nytt eventyr: - Vi ble beskyldt for juks fra dag én

Få tilgang til alt innhold på Nordlys og Nord24.no - 8 uker kun 99,-

Myre (Nord24.no): På lille Myre i Vesterålen finner du de merkeligste navnekombinasjoner - inspirert av de amerikanske 80-tallssåpene Dallas, Dynastiet, og Falcon Crest. I nabobyene er det en godmodig spøk å lese telefonkatalogen fra Myre i festlige lag - med tilgjort bred dialekt.

Langt mindre festlig var det da hjørnesteinsbedriften Myregruppen gikk konkurs i 2002 - og kystsamfunnet lå i ruiner.

- Det er mye psykologi når så mange arbeidsplasser ryker over natta. I dag tror jeg likevel de aller fleste synes det var like greit. Den lokale forankringen ble borte, men er nå tilbake, og det tror jeg er bra for Myre. Vi samarbeider om det vi kan, og konkurrerer der vi må, sier Ted Robin Endresen.

Han sitter på et stort, marimimt innredet utsiktskontor med den største flatskjermen du kan tenke deg - som blant annet brukes til å snakke med kunder i Portugal.

Bonanza

Ettertiden viser at Myre har klart seg godt. Svært godt. Her er lassevis av bedrifter der pengene yngler, flere store kåker og noen svært spreke biler - mens lysene er slukket i andre fiskevær langs kysten.

I årets Vekst i nord skiller lille Myre seg ut seg spesielt ut. Hele  fire av de 70 kvalifiserte bedriftene har sitt utspring i det lille kystsamfunnet mellom de taggete fjellene.

Og Ted Robin Endresen er involvert i to av dem - Myre Saltfish Group og Myre Fiskemottak - men han tror ikke myreværingen har gener som forklarer at nettopp de gjør det bra, mens andre fiskevær har gått nedenom og hjem:

- Nei, det tror jeg ikke, men det er en motivasjon hvis én person det til. Jeg tror det er en kultur for det. Så ser vi ikke mørkt på ting. Er man 2,3 eller 4 enkeltpersoner, så kommer gjerne 4-5 til. Det er små forhold, og vi hjelper hverandre.

Sjøsyk gründer

Unge Ted Robin Endresen var en av dem så mulighetene - ikke begrensningene - etter den svære konkursen i Myregruppen, dengang. Han hadde bygd opp kapital som tungeskjærer, og kjøpt flere fiskefartøy.

Etter ti år på havet - grønn av sjøsyke - var han klar for å bli landkrabbe.

Han tok sats og og kjøpte opp havne-arealer som Myregruppen tidligere hadde lagt beslag på, og dermed hindret utvikling. Han tilbød høyere priser til fiskerne, hadde nye tanker og ble raskt populær hos fiskerne. Men det var ikke alle som jublet.

- Vi ble beskyldt for juks fra dag én, men vi har gått fra å være forhatt til å bli akseptert.

Milliarder over kai

I dag omsetter nemlig selskapet hans - Myre Fiskemottak - for rundt 450 millioner kroner - og utvider stadig.

Han blir dermed en av spydspissene i et samfunn der det årlig landes fisk for milliarder av kroner. Og det gir igjen arbeid til alt fra lokale elektrikere til snekkere og transportører - og mange flere.

Endresen mener det lokale eierskapet, som ble bygd opp i kjølvannet av konkursen, er en del av forklaringen på at bygdesamfunnet har reist seg.

- Vi ser en enorm verdiskaping som følge av lokalt eierskap.

^{(Se stor billedserie. Saken fortsetter under)}

Bildeserie

Myre Saltfish Group

Fant tonen

Lignende veksthistorier har også to konkurrenter - som alle har utsikt til hverandre i det lille havneområdet.

Og sammen har disse tre konkurrentene tenkt nytt, “ ..og  vist at man i samarbeid kan lykkes med krevende omstillingsprosesser», het det da de fikk den lokale næringsprisen.

Et felles problem

De tre konkurrentene - Gunnar Klo as, Myre Maritim as (Myremar) og Myre Fiskemottak as - hadde nemlig et felles problem. De trengte alle mer kapasitet til å produsere saltfisk.

Da bestemte de seg for å gjøre noe så «u-nordnorsk» som å samarbeide - og fikk fem millioner kroner i støtte og lån fra Innovasjon Norge gjennom distriksrettede lån og tilskudd.

Resultatet ble det selvstendige selskapet Myre Saltfish Group as - som de eier nøyaktig en tredel hver av - og som har hatt en formidabel vekst de siste tre årene.

- En suksess

Myre Saltfish Group vokste omtrent bokstavelig talt opp av asken av den konkursrammede Myregruppen - på samme tomt.

- Vi må tillate oss å kalle det en suksess. Vi hadde samme behov og var i samme båt og måtte få jobben gjort, og vi er likeverdige, sier Endresen.

Kjemien må stemme

Noen hundre meter lenger er det parkert en Porsche. På kontoret står en «stokke stiv» Olaf Lassesen i Myre Maritim, delvis utslått av et «rygghaill». Han opplever samarbeidet slik:

- På en måte var det veldig enkelt. Sammen fikk vi mulighet til å kjøpe nye maskiner, skaffe et bedre produksjonslokale og bedre logistikken, sier Lassesen, som er daglig leder i Myre Saltfish Group.

- Men hvorfor samarbeider nordlendingene helst ikke?

- Alle sitter vel på hvert sitt nes og tror de er best, men man kan ikke være best på alt.

- Og hvordan klarte dere det? På grunn av personlighetene til eierne, eller god organisering?

- Begge deler, men kjemien må stemme - ellers får du det ikke til.

Tøff priskonkurranse

Enda noen meter lenger bort sitter styreleder og medeier Gunnar J. Klo i bedriften med nesten samme navn. Han sier at de ikke hadde noe annet valg enn å samarbeide.

- Mattilsynet påpekte at det dryppet fra tak og vegger. Vi måtte ha noe nytt. Alternativet var at alle kjøpte hver sin flekkemaskin og bygde hver sine nye lokaler.

Klo sier at de samarbeider godt om produksjonen, men….

- På de andre områdene er det tøff priskonkurranse.

Han misliker også utviklingen i næringen med stadig mer flytting av kvoter fra små til større båter - som igjen leverer andre steder enn på Myre. Han påpeker også system-urettferdigheten i at fiskekjøpere ikke kan eie mer enn 49 prosent av et fiskefartøy, mens det popper opp stadig flere fiskere som går i land og kjøper fiskebruk.

- Jeg bruker å spøke om at jeg ønsker å bli adoptert av en fisker.

Utviklingen har ført til at færre båter lander fisk til bruket hans.

- Hva galt har vi gjort fiskerne? Strukturering har ikke skapt aktivitet. Tvertimot.

Skal utvide

Veksten for Myre Saltfish Group har vært svært sterk i tre år på rad - og har fortsatt inneværende år. Og nå skal selskapet utvide. Driftsleder Torfinn Kristoffersen peker på et opparbeidet område rett ved fabrikklokalet.

Her skal Myre Saltfish Group (MSG) bygge ut totalt 1.200 kvadratmeter. Årsaken er at man trenger mer plass for å sette saltfisken til modning, samt til lagring av ferdigvarer.

Det skal igjen gi grunnlag for ytterligere vekst i årene som kommer.

Startet med 20 jordbærplukkere

Det lukter rått og salt. I produksjonslokalet velter det inn noen helt enorme torskebeist, fisket omtrent utenfor stuedøra. Flittige hender flekker (feil på maskinene denne dagen), salter, og stabler de ferdige sidene inn i en stor foliert pappkartong. I sesongen brukes det enorme 2.500 tonn salt!

Målet er få til helårlig produksjon ved MSG. Hittil har det bare vært produksjon om vinteren. Når det går for fullt er det mellom 20 og 25 stykker i arbeid.

Arbeidskraften kommer i stor grad fra Romania, og de jobber både på MSG og andre bedrifter lokalt.

- Det startet med 20 jordbærplukkere, som kom opp fra Sørlandet. Så kom flere. I sesongen har vi 350 rumenere. De skal ha hus. Infrastrukturen må være på plass. Så er det Mattilsynet, Justervesenet og andre offentlige instanser. Man må ha full kontroll. Man er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Vi ansetter i utgangspunktet alle selv, og bruker i liten grad bemmanningsbyrå. Arbeidsmoralen er veldig bra, noen har steget i gradene og blitt formenn. Og selv om det har vært noen mindre episoder med stjålet mat og stjålne sko, så er inntrykket veldig postivt. Og 3-5 av dem tar med seg familien og bosetter seg her, sier Endresen.

Trenger to gode år til

Han gleder seg selvsagt over de gode tidene, men sier samtidig at det er behov for minst et par år til med vekst - for å tåle en ny motgang. For den kommer - slik den alltid gjør. Det har sammenheng med at marginene - altså overskuddet i forhold til omsetning - ikke er kjempehøye.

- Jeg sa for noen år siden at vi trengte fem gode år. Nå har det vært tre gode. I år blir det ikke like bra, fordi vi har betalt for høy pris for fisken. Det kan smelle på nytt, og da må vi ha en buffer.

Og hemmeligheten er....

Til slutt: Klo har ingen hemmelig suksessoppskrift å dele, men peker bare ut i horisonten:

-  Det er bare å se deg rundt. Vi ligger nært fiskefeltet, har stor kapasitet og har tilbudt gode priser.