Ingen trodde på Bjørn Ronald da han så penger i denne. Nå omsetter han for 200 millioner

TIL KOREA: Bjørn Roald Olsen med en krabat som venter på en ublid skjebne i Sør-Korea. Men først skal den ut og fly.

TIL KOREA: Bjørn Roald Olsen med en krabat som venter på en ublid skjebne i Sør-Korea. Men først skal den ut og fly. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Bjørn Ronald Olsen har vært med på mange nedturer. Nå sender han krabbe rett til himmels.

DEL

HONNINGSVÅG (Nord24.no): Bjørn Ronald Olsen plukker opp et 3,5-kilos skrekkfilmmonster av en krabbe fra karet. Der har et tyvetalls krabber ballet seg sammen, og ser ut til å storkose seg - uvitende om hvilken ublid skjebne som venter hos koranske kjøkkensjefer.

- De er veldig sosiale. De ligger i sånne baller også i sjøen.

- Tror du de har følelser?

Olsen grunner litt på saken.

- De har jo sex. Da har de også følelser.

Strandet container

Det startet med en henvendelse fra Kirkenes. Der stod en strandet container. Var det hans?

- Jeg svarte ikke, men gjorde noen undersøkelser.

Det viste seg å være en produksjonslinje for krabbe. En amerikansk forretningsmann hadde forsøkt seg på en joint venture i Murmansk som strandet. Nå ville han gjerne bli kvitt utstyret. For bare en million dollar.

Det var 2006. Finnmark hadde ennå ikke bygget opp verken fiske eller industri rundt kongekrabben, den ubudne gjesten som nå la fjordene øde og ødela bruket for fiskerne. Her drev de med fisk. Også Olsen. Men han hadde gått en hard skole for å lære at man måtte gå etter pengene. Han er vokst opp i Vardø og har sett den tidligere hovedstaden i Finnmark forfalle og bli fraflyttet. Han utdannet seg til fiskerøkonom og førte regnskap med røde tall for Båtsfjord Neptun til de endte i skifteretten. Samme vei gikk det da han søkte tilflukt i rekeindustrien.

- Det var god lærdom.

Han var knapt passert 30 da han ble administrerende direktør for Fideco. FAFO ved Terje Rød-Larssen og Shell ville satse på ny teknologi som skulle produsere mat av fiskeavskjær. Det lokale fiskarlaget gikk inn med et titalls millioner før prosjektet havarerte.

Da hadde han lært nok til å starte for seg selv. I 1991 tok han over Finotro-anlegget i Storbukt.

- Alt lå nede. Jeg fikk god hjelp av daværende SND.

Eier fortsatt selv

De bygde seg opp på ferskfisk og saltfisk. Mens det ene bruket etter det andre gikk overende har Olsen klart seg og stod fortsatt som hovedaksjonær i egen bedrift.

- Det er synd. Vi har nesten ikke lokale aktører igjen, alt er eid fra Tromsø eller Ålesund. Men de store er for tungrodde. Jeg har styremøtene i hodet mitt, så skriver styrelederen som er advokat protokoll.

Og i 1991 hadde han en sterk magefølelse om at krabbe var fremtiden. Olsen prutet prisen ned til 400.000 dollar og forhørte seg med Innovasjon Norge og banken. Men ingen skjønte hva han skulle med utstyret når det knapt var krabbefiske på norsk side av delelinja.

- De sa jeg måtte komme med forskning. Men for meg var det åpenbart at når krabben var på vei østover, stoppet den ikke på russergrensa.

Han bladde opp egne penger og monterte krabbelinja i Storbukt. I 2006 landet de 30 tonn. Året etter 180 tonn, så 1000 tonn.

- Det var jo fortsatt ikke lønnsomt, jeg lurte på om jeg hadde gjort noe dumt.

Så eksploderte det.

- Da ringte banken og lurte på om jeg ville låne penger. Nei, sa jeg.

I dag sitter han som eneeier av et konsern som omsetter for 200 millioner og leverte driftsresultat på 25 millioner i 2015. To ganger i uka sender han avgårde russiske Tupolev transportfly fra Banak. Ombord er det 28 tonn levende krabber fra Barentshavet, på vei til Seol i Sør-Korea.

Selger selv

I kontorlokalene sendes det meldinger og skypes til Japan og Korea. I Storbukt har de bygget opp sin egen salgsorganisasjon.

- Vi har ansatt lokale folk med topp utdannelse. Vi har forsøkt å sette ut jobben, men da forsvinner mye informasjon på veien. Nå har vi selv direkte kontakt med kundene og vet hva de vil ha.

Tid er penger. For Olsen handler det om liv og død.

- Med direktefly fra Banak går det 25 timer fra pakking til krabbene er i Seol. Da har vi nær null dødelighet. Når reisen blir 35-40 timer blir dødeligheten høyere. Men vi har noen hemmeligheter for å holde dem i live.

For to år siden stod Tupoleven klar på Banak. Krabbene var pakket. Og veien stengt av snøstorm.

- Jeg ringte Vegvesenet og spurte hva vi skulle gjøre. Kan du betale? Spurte de. Klart jeg kunne, jeg hadde jo betalt flere hundre tusen for flyet allerede. Det endte med at vi kjørte med en brøytebil foran og en bak.

Men stort sett er finnmarksveiene ikke noe problem.

- Hurtigruta går jo.

Det er verre med tåke sørpå. Han har opplevd å få fly i retur fra Gardermoen. 200 tonn krabbe måtte fraktes tilbake og pakkes ut. De jobbet hele natta.

- Derfor kan vi ikke fly over Gardermoen. Jeg får nerver av sånt. 

Vil ikke selge i Norge

Magerøya er vestgrensen for kongekrabbe, I øst er det fiske på kvoter, i vest fritt fiske for å stanse utbredelsen. Det gir god tilgang på råvarer.

I produksjonshallen står fortsatt den samme produksjonslinja. Her slaktes halvparten av krabbene som leveres. Klør og bein deles opp og fryses i saltlake. Olsen spretter en pakke i fryselageret og viser stolt hvordan krabben er delikat sortert og pakket. Han fikk en gang en bestilling fra Coop.

- Og vet du hva de gjorde? De tok det ut av eskene og kastet alt hulter til bulter i kjøledisker, som det var reker. Jeg ble rasende og sa de aldri kom til å få så mye som en krabbe igjen. Her i Norge skal alt være billig. Derfor vil vi ikke selge produktene her.

Esken er merket Cape Fish. Olsen har satset mye på å bygge opp sin egen merkevare, og har egne nettsider på japansk. Han mener Finnmark må ta bedre vare på sin egen merkevare.

- Krabbe er et unikt produkt for Finnmark. Da må vi også markedsføre den som et finnmarksprodukt.

Cape Fish er den største private arbeidsplassen i Honningsvåg, med 65 årsverk og opp mot 90 ansatte i sesong. I tillegg har de bruk i Kiberg, Smørfjord, Kamøyvær og Vestertana.

- Og så har vi noe på gang i Alta, sier Olsen lurt.

Det gir flere bein å stå på, og aktivitet nær hele året. Saltfiskdelen går også godt.

- Men det er jo ikke fordi vi er så flinke. Det er på grunn av svak krone. Vi må jobbe for å få ned kostnadene, før eller senere blir krona sterkere igjen.

Snur seg raskt

Et kontorvindu er sprukket. Foruten hjelmen til sjefens nyinnkjøpte motorsykkel er det vanskelig å se at vi befinner oss på hovedkontoret til et konsern hvor millionene renner inn i en stri strøm. På hyllene står nips fra reiser verden rundt, gamle skipsklokker og en invitasjon til middag med statsministeren, Odd Harrong-bilder med trauste fiskere.

UTSIKT: Bjørn Ronald Olsen sitter sjelden stille. Han står like godt ved skrivebordet også.

UTSIKT: Bjørn Ronald Olsen sitter sjelden stille. Han står like godt ved skrivebordet også. Foto:

Det er nøysomme omgivelser. Sjefen selv har ikke funnet det nødvendig å trekke i dress før media kommer på besøk, for å si det mildt.

- Du kan ikke gå med mer enn ett par sko, og kan ikke kjøre mer enn en bil av gangen.

Bjørn Ronald Olsen er ikke kjent for å sitte i ro. Faktisk sitter han ikke engang ved skrivebordet. Det er jekket opp i ståhøyde. Han har lært av nedturene. Det gjelder å holde seg i bevegelse.

- Strategien vår er å snu oss dit det er mest lønnsomt. Vi har ikke noen stor maskinpark, ingen store overhead-kostnader. Det gjør oss fleksibel og vi har kapasitet til å hive oss rundt.

Snøkrabbe

Olsen er såvidt startet. Nå kommer snøkrabbe for fullt.

- I dag eksporterer vi 2000 tonn kongekrabbe. Potensialet for snøkrabbe er 100.000 tonn. Det er ekstreme muligheter. Og da er det viktig at vi er forberedt.

Olsen har lenge utviklet planer for et landanlegg på Svalbard. Det kan være en unik mulighet for å sikre bosetting på øygruppen etter at Store Norske har gått i dvale. Med uendelig tilgang på kaldt vann for levendelagring og mulighet for direktefly over Nordpolen er han ikke i tvil om at det er god butikk.

- Men stortingsmeldingen var ikke lovende. Myndighetene må legge mer på bordet, det kreves store investeringer i infrastruktur.

Samtidig er Russland på banen.

- Jeg er ikke i tvil om at de kommer til å etablere et anlegg i Barentsburg. Tør norske myndigheter sitte og se på det?

Cape Fish

  • Hovedkontor, salgsavdeling og fabrikk i Honningsvåg. Eier fiskemottak i Kiberg, Smørfjord, Kamøyvær og Vestertana.
  • Driver innen produksjon og eksport av kongekrabbe, og saltfisk. Sender gjennom sesongen ukentlig Tupolev lastefly fra Banak til Seol.
  • Daglig leder og styreleder: Bjørn Ronald Olsen
  • Eies 100 prosent av Bjørn Ronald Olsen

VEKST I NORD 2016

De nominerte bedriftene er de beste i hvert sitt fylke, rangert etter følgende kriterier:

  • Over én million kroner i omsetning.
  • Nordnorsk tilhørighet og eierskap.
  • Minst 20 prosent vekst, i både omsetning og driftsresultat, hvert år de siste 3 årene.
  • Har levert regnskap innen tidsfristen.
  • Vinneren skal, i tillegg til sterk økonomisk vekst, ha et godt produkt eller tjeneste, samt best mulighet for regional, nasjonal og eventuell internasjonal vekst.
  • Regnskapstallene tar utgangspunkt i tall fra regnskapstjenesten Proff Forvalt.
  • Vekst i Nord presenteres i samarbeid med Næringslivsdagen Nord, som er finansiert av Nordlys, Innovasjon Norge og Norinnova. Førstepremien på 150.000 kroner deles ut 22.november under Næringslivsdagen Nord.

Artikkeltags