Erlings bedrift gikk med saftig underskudd. Så banket noen nigerianere på døren...

TO BE, OR NOT....Erling Santi Falch tar en ekstra kikk på tørkede fiskehoder.

TO BE, OR NOT....Erling Santi Falch tar en ekstra kikk på tørkede fiskehoder. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

På dagtid er det tørketid for Erling Santi Falch. På ettermiddagen skifter han antrekk til tre millimeter gummi av billigste sort.

DEL

Få tilgang til alt innhold på Nordlys og Nord24.no - 8 uker kun 99,-

Svolvær (Nord24.no): - Åja, jeg glemte kanskje å si at dere burde tatt med ekstra klær…

Det lukter intenst av tørrfisk. Vi er på Saga Fisk, omkranset av bratte lofotfjell og med utsikt mot storhavet.

Her industri-tørkes «fiske-koteletter», ryggrester og fiskehoder på svært kort tid – bare fem dager. Det gir en intens tørrfisklukt – som å stikke nesen nedi en pose tørrfisk – ganget med 100.

I prosessen blir alt vannet dratt ut og vekten reduseres til et minimum før alt presses inn i luftige indiske jute-sekker, skyfles inn i en container og skipes til Nigeria. Uten noen annen form for emballasje eller plast. Mer miljøvennlig og svært proteinrikt.

Daglig leder og hovedeier, Erling Santi Falck, peker på noen stabler med tørrfisk på lageret.

- Dette er nok til å mette en halv million mennesker. En eneste container med tørrfisk kan mette én million.

Fikk sjokk

Eventyret begynte for noen år siden, mens bedriften gikk med underskudd. Nigerianske forretningsforbindelser var på besøk – og de ble svært overrasket over det de så. Faktisk helt lamslått.

- De fikk sjokk da de så at vi kastet rygger og hoder på havet - det var helt uhørt. Trålerne gjør det fortsatt. Men om 100 år vil man riste på hodet av det. Nå er det dette og annet hurtigtørket rest-råstoff vi tjener mest på.

Sprelsk vekst

Veksten har vært helt formidabel. Hjulpet av valuta og nye produkter har Saga Fisk økt inntektene fra 56 millioner kroner til 279 millioner kroner - på bare tre år.

Saga Fisk har altså tenkt nytt i en tradisjonsbundet næring. De selger «vanlig» fisk også, men er alene i verden om kombinert naturtørking og industritørking. En stor del av prosessen er robotisert og de har også en svær industri-vaskemaskin som går på høygir – og som skal sikre rene brett til råstoffet – til enhver tid.

- Du finner ikke denne typen anlegg noen andre steder i verden. Selv ikke på Island, som var først ute med tørking innendørs.

Snuser og småspiser

KASSE PÅ KASSE. Isoporkasser på vei inn på lageret hos Saga Fisk i Svolvær.

KASSE PÅ KASSE. Isoporkasser på vei inn på lageret hos Saga Fisk i Svolvær. Foto:

Erling Santi Falch går rundt i produksjonslokalet. Snuser på fisken. Smaker på halvtørkede fiskekoteletter. Kjenner på konsistensen. Rynker mellomfornøyd på pannen når han ser et innkjøpt parti fisk med jordslag på seg («Selv har vi høye hesjer som sikrer lufttilgang, og får aldri jordslag»).

TO BE, OR NOT....Erling Santi Falch tar en ekstra kikk på tørkede fiskehoder.

TO BE, OR NOT....Erling Santi Falch tar en ekstra kikk på tørkede fiskehoder. Foto:

Før tørket man bare hel fisk. Nå maskinkappes fisken i småbiter og selges som et nytt produkt. Man bruker både ferskt og frossent råstoff – og har dermed gått fra å være en sesongbedrift til en helårsbedrift.

- Vi tenker ikke lenger at vi skal være et fiskemottak, men at vi skal selge ferdigforedlede produkter. Grunnidéen vår er at verden trenger protein. Når vi fjerner alt vannet og leverer et konsentrat får vi et mest mulig miljøvennlig transportert produkt. Jeg tror dette vil stå seg de neste 100 årene også.

Fisken vi skal leve av

CONTAINERFRAKT: Den ferdigtørkede fisken går rett inn i en container og skipes til Nigeria.

CONTAINERFRAKT: Den ferdigtørkede fisken går rett inn i en container og skipes til Nigeria. Foto:

Men så har da også Svolvær og Lofoten levd 1000 år av tørrfisk og sjømat forøvrig. Med opp- og nedturer. Og forhåpentlig skal den leve like lenge fremover.

- Olje er et kortsiktig eventyr, og jeg kan ikke skjønne hvorfor vi må ta opp alt på en gang. Det er fisken – og rent hav – vi skal leve av.

Og det mener også kommunen. Tydeligvis. Tørffisken hans henger nemlig på byens beste tomt - til en leiepris av 20.0000 kroner i året.

- Det er flere som har banket på døren. Men istedet for ja til en mulig milliardutbygging av hotell, så får vi fortsatt leie. Det er ikke alle kommuner som ville gjort samme prioritering.

Ali og Mehmet

På ryggen på kjeledressene står det «Ali» og «Mehmet» og andre utenlandske navn. Med flittige hender brekker de fiskehodet bakover – for å sikre lufttilgang i tørkeprosessen (det kan ikke maskiner gjøre) før den ruller videre i produksjonslinjen. Effektivt og robotisert.

Santi Falch tenker også nytt med hensyn til de ansatte. I likhet med andre steder i fiskeindustrien i Norge er det mange utlendinger i staben. Men her er det  bedriften som har organisert og betaler norskundervisningen.

- Det er på et enkelt nivå, slik at vi skal forstå hverandre. Men vi tenker å utvide og få et eget undervisningslokale.

Også tankegangen forøvrig  skiller seg fra flere andre  i bransjen – som tenker stordrift – slik man blant annet gjør i naboregionen Myre i Vesterålen.

- Vi bruker hodet mer, og muskler mindre.

Havørn til middag...?

Men på fritiden skal musklene brukes.

Mentaliteten i fiskeindustrien handler gjerne om å stå på 20 timer i døgnet i sesongen – eller til du stuper. Santi Falch vil også leve livet utenfor jobb. Det samme gjelder de ansatte som har fått treningsrom på «bruket».

Selv bruker han mye tid på trening, og bedyrer at det gjør han mye mer effektiv og strukturert på jobb også.

Men hans nigerianske hovedkunder sliter med å forstå verdien av å pine seg etter landeveien med tunga på tørk for å fullføre en triatlon.

- Hehe, det kan være vanskelig å forklare treningsiveren for nigeriansk kunde. De spør meg om jeg kan vinne noe, og jeg sier nei. De spør meg om jeg får penger for det, og jeg sier nei. Da rister de bare på hodet. Og når jeg skulle vise dem en havørn på nært hold var spørsmålet om vi skulle spise den...

Av og til er 3 millimeter nok...

FRISK DUKKERT: Erling Santi Falch stiger opp av vannet etter en treningstur i havet.

FRISK DUKKERT: Erling Santi Falch stiger opp av vannet etter en treningstur i havet. Foto:

Santi Falch – som var den første til å svømme de rundt åtte kilometrene mellom Svolvær og øya Skrova - lyser opp i et stadig bredere smil når det er snakk om trening og kompisgjengen.

Vi hiver oss i bilen. Fembarnsfaren har skiftet antrekk – til tre millimeter gummi av billigste sort. Etter noen kilometer på asfalt, ferdigparkert og forbi noen steiner er vi på en liten strand. Han tripper ned til vannkanten og hiver seg uti – etter å ha forsikret seg om at vi har tatt et bilde som han kan sende til kompisgjengen. Som en nise åler han seg utover i havgapet. En vanlig treningsøkt går rundt alle øyene i skjærgården og er på noen tusen meter – før han blid og fornøyd kan vasse i land - i det som vanligvis er en vintermåned, men som nå har helt grei vanntemperatur. Vel på land har han et lett rødskjær på øvre del av halsen.

- Det er ikke kaldt i det hele tatt – bortsett fra litt i fjeset -  og kun helt i starten.

- Nysykkelen er dyrere enn bilen

Triatlon innebærer også jogging og sykling – og selv om han bedyrer at han er lite opptatt av dyrt utstyr - står en splitter ny sykkel og venter på ham i sportsbutikken.

- Den er dyrere enn bilen, det har jeg ikke fortalt kona om, ler han.

Og:

- Det er ingen 40-årskrise. I så fall har jeg hatt det hele livet.

SAGA FISK

  • Hovedkontor i Svolvær i Lofoten
  • Driver fiskeindustri.
  • Daglig leder: Erling Santi Falch
  • Styreleder: Erling Santi Falch
  • Eiere: Siglar Eiendom as, som igjen eies av Falch Svolvær as (Erling S. Falch og Nora Nygaard Falch) samt Radako as (Falch Svolvær as og Tomas Taujenis).

VEKST I NORD 2016

De nominerte bedriftene er de beste i hvert sitt fylke, rangert etter følgende kriterier:

  • Over én million kroner i omsetning.
  • Nordnorsk tilhørighet og eierskap.
  • Minst 20 prosent vekst, i både omsetning og driftsresultat, hvert år de siste 3 årene.
  • Har levert regnskap innen tidsfristen.
  • Vinneren skal, i tillegg til sterk økonomisk vekst, ha et godt produkt eller tjeneste, samt best mulighet for regional, nasjonal og eventuell internasjonal vekst.
  • Regnskapstallene tar utgangspunkt i tall fra regnskapstjenesten Proff Forvalt.
  • Vekst i Nord presenteres i samarbeid med Næringslivsdagen Nord, som er finansiert av Nordlys, Innovasjon Norge og Norinnova. Førstepremien på 150.000 kroner deles ut 22.november under Næringslivsdagen Nord.

Artikkeltags