Ola Helge måtte pantsette huset. Nå driver han milliardbutikk

Lærersønnen, importert fra Vestlandet, simpelthen elsker havet. Som gutt brukte han all sin fritid med å fiske fra robåt. Han bestemte seg tidlig for at det var fisker han ville bli.

Men denne dagen - 16-17 år gammel - hadde han vært ute nok en gang. I en liten båt.

Da bestemte han seg. Han ville ha noe mer. Det skulle være komfortabelt å være fisker. Det skulle være rent og luktfritt. Og det skulle være et godt arbeidsmiljø.

Har blitt milliardkonsern

Slik startet en eventyrlig 40 årig reise for dagens Holmøy-konsern i Vesterålen.

Nå er det Norges tredje største på hvitfisk. De har blitt svære på laks. Nå har de passert milepælen èn milliard kroner i omsetning, og sysselsetter rundt 170 personer.

Men den gangen - for 40 år siden - slet han med å få penger til å oppfylle drømmen.

- Jeg måtte pantsette huset for å bygge min første båt, sier Ola Helge Holmøy, gründeren i konsernet.

Så ble flere og flere konsesjoner. Større og større båter. Konsernet har vokst sakte, men sikkert.

- Vi skjønte tidlig at det ville bli en omstrukturering, og vi var i forkant og sikret oss nye båter med kvoter.

Innovative

Svært få vet hvor innovative Holmøy-konsernet har vært og hvor viktig beslutningene som da ble tatt har vært for dagens situasjon.

Overgangen fra ferskfisk-tråler til fabrikk-tråler i 1985 skapte storm:

- Fabrikktråler var et «fyord» i Nord-Norge. Alle hadde meninger. Det var litt ubehagelig og førte også til at vi holdt oss unna media. Det var en tung politisk sak som var helt oppe på statsminister Willochs bord. Jeg og familien kunne levd godt med en ferskfisktråler, men for firmaet og lokalsamfunnet har det ført oss inn i en ny divisjon. Vi begynte å jobbe over landegrensene. Vi begynte å tjene store penger. Nå har vi kontakter i alle verdenshjørner.

I en av mange kriser i fiskerinæringen ble en like innovativ beslutning tatt:

- Kvotene var helt på bunn. Da bestemte vi oss for å dra til Russland. Vi dro til ambassaden i Moskva og fikk kontakter i nord. Vi var de desidert første som gjorde dette, og det uten å betale en krone i bestikkelser. Det var et nybrottsarbeid. Andre dro til Falkland og til New Zealand, mens vi valgte å gå til naboen. Det berget oss gjennom krisen.

Holmøy angrer bare på en ting:

- At vi ikke tok flere sjanser da muligheten var der.

Kjøpte selskap under avvikling

Men de tok en sjanse da et lakseselskap var i ferd med å avvikles på 90-tallet. Det var igjen dårlige tider i den sykliske bransjen. Èn konsesjon ble til flere. Og flere. Siden har de ikke sett seg tilbake. For Eidsfjord Sjøfarm har omsetningsveksten vært formidabel – fra 232 millioner kroner til 662 millioner kroner – 152 prosent. Driftsmarginen er svært høy - over 20 prosent (!).

- I dag er laksen den største delen av konsernet.

Romskip

Høstfargene skinner i rødt, grønt og gult mot det blå havet. På kaia på Myre løftes palle etter palle på land. Fisken verken lukter, eller synes, der den er pakket inn i plast. Og det med fisk ikke skal lukte er ikke forfengelighet, det handler om renslighet når man behandler matvarer.

Ble beskyldt for «enkekupp»

I styrhuset er det så mange duppedingser og spaker at man skulle tro det var et romskip.

Holmøy tar en slurk av kaffen, og forteller at i løpet av disse 40 årene har det vært en del utfordringer, blant annet med utløsninger av partnere, der den siste endte i retten.

- Selv etter full frikjennelse tok denne saken hardt på og preget oss i mange år.

Bruker verdensberømt arkitekt

Hovedkontoret ligger i havna i «blåbyen» Sortland. Skipsplank på gulvet. Kunst på veggene. Modeller av båtene utstilt. Nybåt-tegninger på veggene. Forseggjort. Men det er for lite.

Nå bygger de nytt og flott.

Verdensberømte Snøhetta er arkitekt på det nymoderne «fiskebruket» i et område på 28 mål, med kai på 150 meter, nytt administrasjonsbygg på 900 kvadratmeter, fryseterminal på 2.600 kvadratmeter. Bygget skal være innflyttingsklart neste år.

- Noen har lurt på hvorfor vi bruker dem. Men vi vil ha det beste. Vi bruker Rolls Royce Marine på båtdesign, så hvorfor ikke Snøhetta som arkitekt?, halvveis spør, og konstaterer han.

Og han innrømmer at han er opptatt av det estetiske, misliker rot og skitt som man altfor ofte kan se hos bedriftene langs veien som en grell kontrast til det vakre nordnorske landskapet. Han kjøper kunst –men bare kunst han selv liker – som Kåre Espolin Johnson – ikke for å investere.

Nybygg til 300 mill

På veggen henger skipstegninger. En ny båt til 300 millioner kroner er under bygging i Spania.

- Med denne båten kan vi dra enda lenger nordover, dit fisken flytter seg, og med stadig mer effektive motorer og mindre bunkersforbruk.

Irritert når det selges til søringene

Nok en kaffe senere spankulerer han inn til kontoret igjen. Han skal gjøre seg klar til å motta en lokal næringspris og innrømmer at han er litt stolt, at det er fint å bli satt pris på.

Hele livet har han vært drevet av det å vokse. Å skape noe. Å sørge for lokale arbeidsplasser og ikke minst lokalt eierskap.

- Jeg må innrømme at jeg blir irritert når nordlendinger selger seg ut av det som de har skapt.

Sønnen og datteren overtar

Selv ønsker han å vokse enda mer. Han er over 70 år og fortsatt aktiv i konsernet. Men sønnen Knut Roald har tatt over den daglige ledelsen, mens datteren Heidi er mannskapssjef – selv supplerer han bare.

Men både innen hvitfisk og rødfisk er det vanskelig å vokse mer. Konsernet har nådd taket på ni trålkonsesjoner, selv om det nå kan bli en åpning for å utvide til 12 konsesjoner. Det er få til salgs – og det er dyrt – å kjøpe oppdrettskonsesjoner. Men han innrømmer at konsernet ser etter flere bein å stå på. Og akkurat nå er det store rabatter på fartøy i Norges aller mest lønnsomme bransje de siste 40 årene…..

- Jeg vil holde for meg selv ennå en stund hva vi planlegger.

EIDSFJORD SJØFARM

Nøkkeltall (i hele tusen)