- Vi vet at det ennå jukses i næringa

ULOVLIG FISKE: Norske myndigheter tror de har fått ned nivået på ulovlig fiske i Barentshavet. Nå skal erfaringene brukes internasjonalt.

ULOVLIG FISKE: Norske myndigheter tror de har fått ned nivået på ulovlig fiske i Barentshavet. Nå skal erfaringene brukes internasjonalt.

Artikkelen er over 5 år gammel

Globalt har ulovlig fiske en verdi på over 160 milliarder kroner.

DEL

I dag var alt som kan krype og gå av fiskeribyråkrater og politikere i landsdelen samlet i Tromsø. Dagens tema: Hvordan kan vi bekjempe fiskerikriminalitet i Norge og på verdens syv hav?

Førstestatsadvokat Lars Fause fortalte i sitt foredrag at stadig færre fiskefartøy oppbringes i norske farvann.

Mens det i toppåret 2006 ble tatt arrest i 27 fartøy, ble kun seks skip oppbragt i fjor, var førstestatsadvokatens budskap på konferansen.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) sier til Nord24 at denne statistikken viser at norske myndigheter begynner å få kontroll over tyvfisket i Barentshavet.

- For ti år siden forsvant tilsvarende 25 prosent av årskvota på torsk i ulovlig fiske. Det truet bærekraften i fiskeriene, og medførte store økonomiske tap for samfunnet. Nå har vi fått bedre kontroll til havs, sier Aspaker.

Den gang gjaldt problemene i Barentshavet spesielt ulovlig overfiske, dumping av uønsket eller skadet fisk over ripa og ulovlig bifangst.

Selger mer enn oppgitt

Statsråden mener det kan skyldes at strukturendringer i næringa har ført til færre, men større fartøyer i Barentshavet.

- Jeg vil tro at de aktørene som er igjen ligger på rettsiden av loven, sier Aspaker.

Førstestatsadvokat Lars Fause mener likevel at det fortsatt pågår lovbrudd i bransjen, og at politi og påtalemyndigheter må prioritere denne typen kriminalitet enda høyere.

- Den gjennomsnittlige etterforskningstiden for denne type saker var på 600 dager for bare et par år siden. Etter at politidistriktene fikk beskjed om å prioritere dette, er kom snittiden ned i 130 dager i fjor, sier Fause.

Han forteller at underrapportering er det største problemet innenfor fiskeriene.  Enten i form av utenlandske trålere som tar med seg for mye fisk ut av norske farvann, eller norske fiskere som skriver et lavere antall tonn fisk på landingsseddelen enn de egentlig selger videre til fiskemottakene.

- Vi vet at det ennå forekommer denne typen kriminalitet. Derfor må kontrollen bli enda bedre, sier Fause.

Norske myndigheter anmelder nesten 300 slike saker i snitt hvert år.

- Gjengangeren er at det selges mer fisk enn det som skrives. Samtidig må jeg understreke at fiskerne som yrkesgruppe er lovlydige og ærlige folk. Det er de få som ødelegger for de mange, sier førstestatsadvokaten.

- «Storhundra» lever

NRK Brennpunkt satt i vår søkelyset på den lysskye virksomheten. Og ifølge statskanalen lever ennå «storhundra» videre langs kysten av Nord-Norge.

Praksisen er like eldgammel som den er enkel: Eksempelvis er ti tonn registrert fisk på sluttseddelen i virkeligheten tolv kilo.

Fiskemottaket får mer fisk å produsere, mens fiskeren kan få en bedre pris for de siste tonnene. Andre ganger får fiskerne kun oppgjør for 90 prosent av den reelle fangsten, spesielt i tider med lave eksportpriser.

Tradisjonen skal angivelig ha utviklet seg i Bergen i middelalderen, da nordnorske fiskere ifølge loven kun kunne selge fangsten sin til bergenske handelsmenn.

Under lofotfiske i 1992 fortalte fiskekjøper Helge Haug fra Ballstad til Nordlys om «storhundra»:

- Dette begrepet har aldri vært helt utryddet i Lofoten. Mange er redd for at slik handel kan få ei ny oppblomstring denne vinteren. Fisket er ute av kontroll. Etter alle de ryktene vi hører, er jeg knapt nok i tvil om at ei overvekt på 20 prosent når torskefangster leveres er helt vanlig, sa Haug den gang.

Truet med svartelisting

Overfor NRK Brennpunkt forklarte en rekke fiskere om hvordan praksisen fungerer i moderne tider.  En anonym skipper forteller om et fiskebruk som kun ville ta i mot fangsten, dersom 20 prosent ikke ble registrert på mottaket.  Skipperen sa også til NRK at han ikke kunne uttale seg om fenomenet med fullt navn.

- Hvis jeg snakker med NRK om det ulovlige fisket, får jeg ikk elevert fisk noe sted. Da blir jeg svartelistet, sa skipperen i vår.

Fiskeriminister Aspaker er klar over at det fortsatt kan forekomme det hun omtaler som «ulovlige avtaler på kaikanten».

- Derfor innfører vi et nytt regelverk og nye rutiner fra nyttår, som skal gjøre det enklere å avdekke ulovligheter. Vi skal ikke kriminalisere fiskerinæringen, men vi skal sørge for at vi kan forvalte fisken vår på en bærekraftig måte, uten at det går på bekostning av lovlydige fiskere om samfunnet som helhet, sier fiskeriministeren.

Lederrolle internasjonalt

På tirsdagens konferansen var det også en rekke representanter fra Interpol og FNs kontor for narkotika og kriminalitet. Norge har inntatt ledende rolle i kampen mot internasjonal fiskerikriminalitet, og leder Interpols arbeid mot ulovlig og underrapportert fiske, kalt «Project Scale».

I Tromsø lanserte Elisabeth Aspaker det nyeste initiativet for å bekjempe fiskerikrim – Nord-Atlantisk Fiskerietteretning.

Initiativet består foreløpig av Norge, Danmark, Irland, Island, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Sverige, Portugal, Canada og USA har foreløpig meldt sin interesse.

- Med våre erfaringer fra Barentshavet har vi en erfaring og kompetanse som få andre land har. Noen land taper stort på svart fiske. Vi har et etisk og moralsk ansvar for å bidra i kampen mot ulovlig fiske internasjonalt, sier Aspaker til Nord24.

Aspaker opererer med tall som viser at fiskeriindustrien internasjonalt produserer for over 1400 milliarder norske kroner i året.  Basert på dette tallet, anslås det at den svarte fiskeriene har en årlig verdi på nærmere 160 milliarder kroner.

- Det er vanvittige summer. Men samtidig som vi engasjerer oss mer internasjonalt, så er det viktig å feie for egen dør, sier fiskeriministeren.