Statkraft har i løpet av våren og sommeren stoppet alle sine fire vindkraftprosjekter i Norden. Troms Kraft vil selge både Fakken og en eventuell konsesjon i Rieppi i Storfjord. Dette skremmer ikke tromsøselsapet Norsk Miljøkraft og deres partnere. I går annonserte de at de er i full gang med å innhente kapital for å starte utbygging av Nord-Norges største og landets nest største vindkraftpark vest på Kvaløya.

Kvitfjell og Raudfjell vil til sammen gi omtrent 800 gigawattimer (GWh) - nok til å forsyne 40.000 husstander med strøm. Bare Kvitfjell alene kan forsyne Tromsø med strøm.

Får tysk hjelp

Styreleder i Nordnorsk Miljøkraft Birger Sørensen sier det var viktig at ordningen med grønne sertifikater ble harmonisert slik at Norge og Sverige fikk samme ordning. Så langt har Sverige bygget ut langt mer fornybar energi enn Norge.

- Tidligere hadde Norge rykte for å ha dårlige rammevilkår. Nå ser internasjonale investorer denne veien igjen.

Norsk Miljøkraft og KR Vind har knyttet til seg den store tyske investeringsbanken Berenburg for å hente inn investorer.

- Dette prosjektet er så stort at vi må ha dyktige og erfarne partnere for å få det realisert, sier Sørensen.

3,5 milliarder

Og det er ikke småpenger som skal på plass. Prosjektet har tidligere blitt budsjettert til 3-3,5 milliarder.

- Jeg kan ikke gi noe mer presist tall, sier Sørensen. Det er mange faktorer som påvirker den endelige kostnaden. Blant annet kjøpes turbiner i Euro, mens infrastruktur og byggekostnad betales i NOK. Strømprisen regnes mot Euro. Sørensen sier den svekkede krona kan være en fordel for dem.

- Hovedtyngden av investeringen er i Euro.

Det er likevel en kjensgjerning at strømprisen er rekordlav. Analytikere i Nordkraft regner med en pris på 22 øre kWh siste kvartal 2015, og at den ikke vil passere 30 øre det neste tiåret. For Kvitfjell og Raudfjell legges inntekter fra grønne sertifikater som i dag utgjør rundt 17 øre på toppen.

- Troms Kraft vil selge Fakken og Rieppi. Hva tenker du om det?

- Det har jeg ingen kommentar til. De må få gjøre sine valg, og satse på de områdene som er riktig for dem.

Tror investorene ser mot Norge

Olaf Lüdemann, avdelingsleder for energi og infrastruktur i Berenberg, forteller at de har lang erfaring med å hente inn kapital til fornybar energi. Han mener Kvitfjell og Raudfjell blir attraktivt for profesjonelle investorer.

- Vi har gjennom 20 år hatt høye subsidier på utbygging. Det har gitt et erfarent og modent marked. Nå leter investorer etter den neste bølgen, de ser mot nye markeder hvor det kommer vekst.

Og da er det naturlig å se mot Norge, mener Lüdemann.

- Subsidiene er ikke like høye, og kraftprisen er lav. Men det er svært gode vindforhold som kan sammenlignes med offshore-forhold. Samtidig er temperaturene jevne på grunn av Golfstrømmen. Dette fører til lavt energitap sammenlignet med tyske og franske prosjekter. Selv om man sammenligner med andre prosjekt i Norge mener jeg Kvitfjell og Raudfjell er outstanding. Og vi merker stor interesse, sier Lüdemann.

Han er ikke bekymret for lave strømpriser.

Vi regner med økte strømpriser generelt fremover, og spesielt i Skandinavia. Blant annet på grunn av at Sverige stenger ned kjernekraften.

Lüdemann sammenligner Kvaløya-prosjektet med Fosen, hvor det nå henger i det blå om det blir utbygging.

- Der har det vært problemer med å koble seg på kraftnettet.

I Nord-Norge bygges nå ny 420kV-ledning.

- Her er alt klart for å koble seg på.

 

Kontroversielt

Utbyggingen består av to konsesjoner. Både utbygger og NVE legger til grunn at Kvitfjell og Raudfjell må bygges ut samlet for å gi lønnsomhet. Det betyr 70-90 turbiner som kommer til å prege utsikten langs kysten utenfor Tromsø.

Bildeserie

Slik blir utsikten

 

Derfor er prosjektet kontroversielt. Friluftsinteresser, et samlet bygdelag i Kattfjorden, enkelte grunneiere og privatpersoner har klaget på konsesjonssøknaden. Kvitfjell fikk først konsesjon, men denne måtte forlenges mens Norsk Miljøkraft ventet på en uvanlig lang klagebehandling i departementet. Først etter tre års ventetid ble klagene i vår avvist, og Raudfjell fikk konsesjon.

- Jeg respekterer de som synes dette er vanskelig. Men selv om noen har heist flagget har vi en god dialog med de aller fleste grunneierne. Det ligger også en oppside i dette for dem. De leieinntekter, arbeidsplasser, nytt kaianlegg og vannverk. I sum mener vi dette vil virke positivt lokalt, sier Sørensen.

 

Samtidig ble det økt oppmerksomhet rundt behovet for lokal kraftproduksjon etter det store strømbruddet i februar.  105.000 husstander i Troms ble mørklagt. Om Kvitfjell og Raudfjell hadde vært på plass ville det kunne hindret hindret et lengre strømbrudd i Tromsø.

Kvitfjell og Raudfjell må være i drift innen 2020 for å komme inn under ordningen med grønne sertifikater. Om alt går etter planen håper de å produsere kraft allerede høsten 2017.